Vil du se en gjøgler?

Hun åpner med dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, og hun leser det inderlig og oppriktig. Alle vi i salen er øyeblikkelig enige om at det er den beste og mest selvfølgelige showåpning vi noen gang har sett.

Den nye yndlingen

- Hun er praktfull

I går kom 24-årige Herborg Kråkevik med sitt one-woman-show og sin egen verden til Oslo. Byen fikk på et blunk et stort hjerte.

«OK, Bjørnson! Let's go!» er kveldens springbrett.

Dermed er salen solgt, og kyniske stand-up-ere, støyrusa rockegutter, selvnyterske tv-programledere med ironi-alibi og andre oppstoppere gikk av moten og forsvant i samme sekund.

Vil du se en ekte gjøgler, en riktig vill og vakker en, et skinnende talent som gjør som hun selv vil, så legg på sprang til Victoria Teater på Karl Johan. Og ikke vent deg noe som helst, for du kommer uansett til å oppleve noe helt annet - og bli glad til.

Legg på sprang

Men la oss røpe noe: Bjørnsons poesi og ræpp, balstyrige syngedamer av enhver tenkelig art og en stille, vemodig høstvise, noen parodier som er så treffsikkert lattermilde at du overgir deg fullstendig til sidemannens fang, Arne Garborgs lengtende «Haugtussa», plutselig Edith Piaf og så en ekvilibristisk drillpike som svever videre som «My Fair Lady».

Uten ondskap

Noen teater-primadonna er Herborg Kråkevik ikke, derimot en gjøgler med et alvor og en musikalitet som er meget få forunt. I alvoret ligger også gledens gave, og det er slett ikke noe paradoks for en gjøglende klovn.

Kråkeviks parodier har både en utsøkt musikalitet i karakteristikkene og en indre munterhet som fyller ut karikaturtegnene med en glede vi får del i. Om hun lager Liv Ullmann, Ingvild Bryn på direkten («How do you think it was for Clinton to be taken on the fresh?» eller Sissel Kyrkjebø - så er det aldri med ondskap. Den er bare ikke nødvendig.

Kvelden igjennom får Herborg Kråkevik førsteklasses tonefølge av Kjetil Bjerkestrand og resten av orkestret, og hun føres med usynlig og sikker teaterhånd av instruktøren Bentein Baardson.

Under «Haugtussa»-sangene på premieren i går ringte en mobiltelefon i salen. Det var så stille at alle hørte det, men ingen hysjet. Det var nok bare dikteren Arne Garborg fra sin sjuende himmel.

GOSH: Herborg Kråkevik er herlig om hun er Arne Garborgs «Haugtussa» eller en ræppende Sissel Kyrkjebø.