HISTORISKE FORSIDER: I Dagbladets digitale arkiv kan du bla deg helt tilbake til våre utgaver fra 1869. 
HISTORISKE FORSIDER: I Dagbladets digitale arkiv kan du bla deg helt tilbake til våre utgaver fra 1869. Vis mer

Dagbladets arkiv

Vil du se hvordan Dagbladet så ut dagen du ble født? Nå har du sjansen

Nesten en million avissider er scannet og digitalisert. Resultatet har blitt et enormt arkiv. 

(Dagbladet): Kings Bay-saken, krigsoppgjøret, drapet på John F. Kennedy, trender og historiske begivenheter som har vært Dagbladet siden 1869 er nå tilgjengeliggjort digitalt.

Resultatet har blitt et enormt arkiv som du kan søke i her. Det kreves Pluss-abonnement hvis du skal hente opp sakene.

- Drivkraften er å tilgjengeliggjøre for leserne alt som har skjedd gjennom Dagbladets historie. Det er jo en fantastisk historiebok, fortalt av Dagbladets journalister fra starten i januar 1869 og fram til i dag, sier redaksjonssjef i stab, og prosjektleder for Dagbladets digitale arkiv, Rolf Fiske.

Han har ledet arbeidet med digitaliseringa, som er gjort av Dagbladets stiftelse i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Prislappen på prosjektet er et par millioner kroner.

- Nasjonalbiblioteket, med Mona Løkås i spissen, har gjort en stor og fantastisk jobb. Det er trygt å ha slike proffer med seg på et så stort prosjekt, sier Fiske.

Detaljert søkefunksjon

Prosessen har tatt tid, skal vi tro Fiske. Avissidene er scannet i flere land, før filene har blitt sendt opp til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, der de har blitt lastet ned av Dagbladet og sendt videre til arkivet i Danmark.

Fiske forteller om en god og detaljert søkefunksjon, der du kan søke på alt fra stikkord og navn, til din egen fødselsdato.

- Du kan bruke for eksempel bruke arkivet til forskning, Master-oppgaver eller bachelorskriving. Der ligger nesten alle artikler vi har gjort siden 1869, sier prosjektlederen, som forteller at det fortsatt mangler noen utgaver før arkivet er komplett.

Han mener digitaliseringen er unik i norsk historie.

- Du finner ikke en sånn samling i en historiebok. Her finner du alt fra trender til navn og begivenheter. Alt mulig, sier Fiske, som selv blant annet har klikket seg tilbake til Dagbladets utgave 24. juni 1998, dagen etter at Norge slo Brasil i fotball, og avissider fra 2. verdenskrig.

- Dagbladet er en av de eldste avisene. Jeg tror folk vil elske å dypdykke i arkivet, sier Fiske.

Akademisk interesse

Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen sier at drivkraften bak den omfattende digitaliseringen er å sikre arkivet for framtida.

- Med dette grepet blir arkivet tilgjengeliggjort for langt flere enn hva som har vært tilfelle inntil i dag, sier Markussen.

Han tror at de som først og fremst vil ha interesse i å bruke arkivet er hele det akademiske Norge, og trekker fram historikere og forskere som eksempler på dette.

- Vi har i alle år hatt stor pågang av studenter og forfattere – og mengder av mennesker som ganske enkelt liker å fordype seg i et historisk materiale som på helt unikt vis tegner et bilde av landets utvikling, sier sjefredaktøren.

- Hvorfor er arkivet kun tilgjengelig for Pluss-abonnenter?

- Vi snakker tross alt om våre mest lojale venner! Er du Pluss-medlem, er du en del av Dagbla’-familien, slår Markussen fast, og legger til:

- Da fortjener du tilgang til et av landets viktigste kulturskatter – fortellingen om Norge og verden i ord, bilder og tegninger.

Konservator i Norsk Folkemuseum, Trond Bjorli, er svært positiv til tiltaket.

- Dette er fantastisk kult, og at alt er søkbart er et godt hjelemiddel både for kulturhistorisk forskning og for andre historieinteresserte, sier han.