TIDLIG SKOLESTART: Senket skolestartalder er innen rekkevidde, skriver kronikkforfatteren. 
Foto: Gorm Kallestad
TIDLIG SKOLESTART: Senket skolestartalder er innen rekkevidde, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm KallestadVis mer

Vil du sende fireåringen til skolen?

Obligatorisk barnehage vil gjøre barnehagen til skole

Meninger

Litt avhengig av når på året poden er født, kan dette bli realiteten om noen år. Senket skolestartalder er innen rekkevidde.

Se for deg Marius, en helt alminnelig seksåring som er i ferd med å skli ned langs stolen og under pulten fordi han finner undervisningen kjedelig. Er det fordi læreren hans er dårlig? Nei, det er slett ikke sikkert. Men nå har det altså gått 38 minutter og det denne seksåringen aller helst vil, er å løpe ut og leke. Er det fordi han er en umulig seksåring? Neppe. Snarere er det nok fordi Marius synes det er morsommere å leke. Det er det barn holder på med. «Barn kan ikke bare leke og ha det morsomt, de må lære noe også», vil noen nå innvende. Lesing, regning, skriving og folkeskikk, for å nevne noen sentrale områder som ofte blir brakt på bane. Jo, utdanning er viktig. Svært viktig. Men mengden av den er verdt en diskusjon. Siden seksåringen ble innlemmet i skolen, har det vært en pågående debatt om hva vi skal gjøre med femåringene. Kan de nok før de begynner på skolen, mon tro?

Sist ute med å komme med forslag om hva som skal hjelpe den norske skolen, ja hele arbeidslivet ut av den noe fiktive krisa de er i, er NHO. De vil gjøre barnehagen obligatorisk for alle femåringer. Aftenposten er enig. SV også. I tillegg vil NHO at det siste året i barnehagen skal inneholde tydelige læringsmål for det enkelte barnet. Man trenger ikke være en Sherlock for å se hvor dette bærer dersom argumentene får gjennomslag: Om ti, femten år har vi senket skolestartalderen med ytterligere ett år.

Når jeg sier at NHO (eller SV for den sakens skyld) vil gjøre barnehage til skole, så svarer de: «Pffft, det vil vi ikke. I barnehagen lærer man gjennom lek. Faktisk kan man lære mer gjennom lek enn man skulle tro. Det blir noe helt annet enn skole.» Som barnehagelærer og høyskolelektor i pedagogikk blir jeg altså irettesatt og opplyst, av både næringslivsfolk og politikere, om at barn lærer noe når de leker. Og dermed skulle visstnok problemet være løst. Obligatorisk barnehage betyr ifølge forkjemperne at læringen skal skje på barns premisser. Historien forteller oss noe annet. I forkant av Reform 97 ble ganske nøyaktig den samme retorikken benyttet. Man ville den gang som nå utjevne forskjellene ved skolestart. Nå som da er det ikke dekning for å påstå at senket skolestartalder skal ha stor innvirkning når det kommer til å utjevne sosiale forskjeller. På midten av åttitallet ble det gjennomført tre typer prøveprosjekter: tilbud til seksåringer gitt i barnehagen, tilbud til seksåringer gitt i skolen og tilbud til seksåringer gitt i et samarbeid mellom barnehage og skole. Vi vet godt hvilket alternativ valget falt på.

Det ingen grunn til å tro at det skulle bli annerledes om man begynte å lefle med det samme tankegodset i dag. Problemet er som følger: Det foreligger forskning som kan peke i den retning at barnehagen har en sosialt utjevnende effekt, og at de som har gått i barnehage klarer seg bedre når de begynner på skolen. Av den grunn ønsker NHO å gjøre siste året i barnehagen obligatorisk. Det er ikke vanskelig å se og å være enig i et slikt motiv. Imidlertid oppstår det problemer når denne virksomheten skal gjøres obligatorisk. Å gjøre barnehagen obligatorisk fordrer at den underlegges opplæringsloven, eller tilsvarende lovverk for barn i førskolealder. Innføring av læringsmål for enkeltbarn i barnehagen vil endre barnehagens innhold og pedagogikk radikalt. Dette vil kreve mere tid til kartlegging og formell og voksenstyrt læring. Følgelig blir det mindre tid avsatt til lek og frie aktiviteter. Når barn og foreldre spørres om hva de mener er det viktigste kjennetegnet ved en god barnehage, er svaret som oftest at det skal være en plass hvor barna har gode vilkår for å leke og at de har venner. Leken er essensiell for barns utvikling på en rekke områder. Det er rimelig å tro at det er den sosiale utviklingen som gjør at barnehagen danner et godt grunnlag for videre læring i skolen. Det paradoksale er at ved å gjøre barnehagen obligatorisk, vil barnehagen endre både form og innhold, og bli mer lik skolen.

Dersom historien gjentar seg vil det være sannsynlig at femåringene innlemmes i grunnskolen. Brenna-utvalget, som ble nedsatt i 2009 for å vurdere hvilket tilbud som var det mest fornuftige å gi femåringer, konkluderte med at barnehagen ikke burde gjøres obligatorisk. Utvalget bekrefter og at obligatorisk barnehage er lik senket skolestartalder ved å henvise til Danmarks innføring av tiltaket: «Danmark innførte høsten 2009 obligatorisk børnehaveklasse for seksåringer og utvidet dermed sin grunnskole til 10 år.» Forskjellen på dagens forslag og det forslaget som ble fremmet på åttitallet er at det politiske bordet er snudd. På åttitallet var det blant annet Høyre og Fremskrittspartiet som argumenterte for behovet for senket skolestartalder. SV var imot. I dag er SV blant de fremste forkjemperne for obligatorisk barnehage for femåringene.

Tilbake til Marius. Trenger han et annet undervisningsopplegg, kanskje? Ja, i likhet med tusenvis av andre seksåringer hadde nok det vært det greieste. En hverdag uten lekser og med fortsatt mulighet til å utvikle seg i møtet med andre barn og med leken som hovedaktivitet. Da seksåringen begynte i skolen i 97, var 247 timer satt av til «frie aktiviteter». Disse ble strøket av timeplanen ved innføringen av Kunnskapsløftet, fordi flertallet av de sentrale beslutningstakerne anså «frie aktiviteter» som unyttig i skolen.

Av ovennevnte grunner vil jeg langt heller enn å sende femåringen (og 4 ½-åringen) inn i skolen, foreslå å sende seksåringen tilbake til barnehagen. Jeg innser imidlertid at det blir vanskelig, og oppfordrer i stedet foreldre, fagfolk og politikere til å yte motstand mot å gjøre barnehagen obligatorisk. Pengene bør heller brukes til å gjennomføre grunnideen om folkebarnehagen: Gjør barnehagen gratis for alle barn og sørg for at alle de som jobber der har relevant utdanning.