- Hauge har blitt sterkt romantisert og gjort til et ikon for etterkrigstidas forfattere, sier filosof og forlagsredaktør Åmås. Han har fått i oppgave å nøste opp livet til forfatteren og epledyrkeren fra Hardanger som døde for seks år siden. Boka lanseres i 2002.
Bidro til myten
Han mener Hauge selv var med på å bidra til myten om seg selv, blant annet med utsagn av denne typen: «Eg er berre ein gartnar, det er dei andre som kallar meg forfattar.»
- Jeg vil undersøke hvorvidt Hauge iscenesatte seg selv som gartneren i Ulvik, sier Åmås. Men jeg er ikke interessert i å bruke dette som en nøkkel for å forstå forfatterskapet. Det blir for enkelt, sier Åmås.
Nye øyne
Hauge hadde en liten, kresen vennegjeng, som blant annet besto av forfatterne Einar Økland og Jan Erik Vold, samt litteraturviterne Otto Hageberg og Atle Kittang.
- Det er en fordel at boka er skrevet av en person som verken møtte eller kjente Hauge. De som var med på å fremme Hauges forfatterskap var også de som sto ham nær både personlig og litterært. Jeg ønsker å se på forfatterskapet med nye øyne, sier Åmås. I høst kom Olav H. Hauges dagbøker i fem bind, og det finnes rundt 3000 brev sendt til og fra forfatteren som aldri har blitt publisert. Dette blir nå en del av kildematerialet til biografien.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
