- Hauge har blitt sterkt romantisert og gjort til et ikon for etterkrigstidas forfattere, sier filosof og forlagsredaktør Åmås. Han har fått i oppgave å nøste opp livet til forfatteren og epledyrkeren fra Hardanger som døde for seks år siden. Boka lanseres i 2002.
Bidro til myten
Han mener Hauge selv var med på å bidra til myten om seg selv, blant annet med utsagn av denne typen: «Eg er berre ein gartnar, det er dei andre som kallar meg forfattar.»
- Jeg vil undersøke hvorvidt Hauge iscenesatte seg selv som gartneren i Ulvik, sier Åmås. Men jeg er ikke interessert i å bruke dette som en nøkkel for å forstå forfatterskapet. Det blir for enkelt, sier Åmås.
Nye øyne
Hauge hadde en liten, kresen vennegjeng, som blant annet besto av forfatterne Einar Økland og Jan Erik Vold, samt litteraturviterne Otto Hageberg og Atle Kittang.
- Det er en fordel at boka er skrevet av en person som verken møtte eller kjente Hauge. De som var med på å fremme Hauges forfatterskap var også de som sto ham nær både personlig og litterært. Jeg ønsker å se på forfatterskapet med nye øyne, sier Åmås. I høst kom Olav H. Hauges dagbøker i fem bind, og det finnes rundt 3000 brev sendt til og fra forfatteren som aldri har blitt publisert. Dette blir nå en del av kildematerialet til biografien.
Hauge ble født og bodde hele sitt liv på en gård i Ulvik. Han levde stille og tilbaketrukket, og reiste minimalt. - Hvordan skal du tilføre boka dynamikk og spenning?
- Selv om livet kanskje var fattig på ytre spenning, var det desto rikere på det indre plan. Det fascinerende er at Hauge tok inn verden gjennom litteraturen han leste. Dette blir en litterær biografi, slår Åmås fast.
