Vil framtidas poesi begrense seg til 140 tegn?

Slik påvirkes litteraturen av nye måter å lese og skrive på.

PAPIRLØS LITTERATUR: En ny rapport fra Kulturrådet, «Litteratur i digitale omgivelser», undersøker hvordan digitaliseringen påvirker forfatternes skrivearbeid og lesernes erfaringer. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
PAPIRLØS LITTERATUR: En ny rapport fra Kulturrådet, «Litteratur i digitale omgivelser», undersøker hvordan digitaliseringen påvirker forfatternes skrivearbeid og lesernes erfaringer. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Vil romanene etter hvert bli til i samarbeid med leserne på Facebook? Vil papirboka bli utdatert fordi den mangler hyperlenker?

Hva skjer med skriving og lesing når du når som helst kan svitsje fra bok til nettavis, Youtube, og all verdens underholdning?

Sist torsdag lanserte Kulturrådet rapporten «Litteratur i digitale omgivelser» av Øyvind Prytz. Her er det ikke bransjeforhold og økonomi som blir diskutert, men derimot hva digitaliseringen har å si for selve teksten. Hva det gjør med forfatternes skrivearbeid og lesernes erfaringer.

Papirboka blir nok ikke utdatert med det første. «Å skrive skjønnlitterære tekster er en langsom prosess, og fremdeles danner den «papirbaserte» litteraturen modell for dagens forfattere», skriver Prytz. Blant forfatterne han har intervjuet i rapporten, er Tomas Espedal, som fortsatt tviholder på penn og papir, og etter hvert skrivemaskin, når han skriver romanene sine. «Jeg har skrevet én roman på datamaskin, «Hotell Norge», den ble tykk, og den er også min dårligste», sier Espedal, som mener datamaskiner gjør det for lett å skrive langt, og for lett å overse dårlige setninger. Dessuten stjeler den oppmerksomhet.

Espedal er også opptatt av boka som estetisk objekt, og det er ikke tilfeldig hvordan tekstelementene er plassert i forhold til hverandre i bøkene hans. Han tror at vi i framtida kan få et skille mellom «smal» litteratur på papir, og mer konsumorientert digital litteratur.

Hva Espedal tenker om at den tilsynelatende smale sjangeren poesi har fått en slags ny vår på nettet, sier han ikke noe om. Men Prytz er innom twitterpoesi, der blant annet Dagbladets anmelder Helge Torvund boltrer seg med dikt på maks 140 tegn. Torvund har omtalt Twitter som en slags notatbok. Det er i så fall en svært offentlig notatbok, der han kan få umiddelbare tilbakemeldinger på det han skriver.

IKKE DIGITAL: Forfatter Tomas Espedal sverger fortsatt til penn og papir. Foto: Anders Grønneberg
IKKE DIGITAL: Forfatter Tomas Espedal sverger fortsatt til penn og papir. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Litt som på Diktkammeret, Dagbladets nettforum. Her skriver medlemmene dikt og omarbeider dem ettersom de får kommentarer fra hverandre.

Prytz sammenlikner Diktkammeret med «Fan fiction»-nettsteder, der leserne inntar forfatterrollen ved å dikte videre på sine favorittfortellinger. Skillet mellom forfattere som produsenter og lesere som konsumenter er i ferd med å bli mer porøst, mener han.

Litteraturens form kan også bli utfordret av nye måter å lese på, skriver han, og viser til tjenester som Google Books og Bokhylla. Her søker man seg fram til utdrag fra bøkene, og leser fragmenter heller enn helhetlige verk.

Rapporten presenterer flere eksempler på nye skrive- og lesemåter som har kommet som følge av den digitale utviklingen. Men betyr det nødvendigvis at de gamle måtene vil forsvinne? Er det ikke heller slik at de nye måtene supplerer de gamle? Med litterære apper på mobilen, poesi på Twitter, og muligheten til å låne ebøker fra biblioteket mens du sitter på bussen, har vel litteratur aldri vært mer tilgjengelig.

Kanskje er en like sannsynlig konsekvens av digitaliseringen at vi ender opp med å lese mye mer, på mange flere steder og i mange flere sammenhenger.