Kristian Tonning Riise,  Unge Høyre.
Foto: Anette Karlsen
Kristian Tonning Riise, Unge Høyre. Foto: Anette KarlsenVis mer

Vil Frp seg selv vondt?

Noen ganger lurer jeg på om enkelte i Frp vil seg selv vondt. Det kan rett og slett virke som om enkelte ikke tåler å komme inn i varmen. Så mye av selvbildet baserer seg på å være i opposisjon, at gjennomslag må pareres med nye drøye forslag eller uttalelser som plasserer en på utsiden av alle andre.

Meninger

Frp har fått mye gjennomslag den siste tiden i innvandrings- og integreringspolitikken. Det skyldes i hovedsak en flyktningstrøm til Europa som det har vært helt nødvendig å begrense og få kontroll over.

Å slippe millioner av mennesker fra den tredje verden ukontrollert inn i Europa ville kastet hele kontinentet ut i fullstendig kaos. Derfor er det nødvendig med både kortsiktige grep, og ikke minst en langsiktig omlegging av asylpolitikken (noe jeg har skrevet mer om her), men det var ikke det denne teksten skulle handle om.  

Den innvandringspolitiske debatten akkurat nå er egentlig på Frps banehalvdel. Venstre foreslo nylig en egen liste med 40 innstrammingsforslag i asylpolitikken. Det skjedde riktignok etter at de først sa blankt nei til samtlige av Sylvi Listhaugs 40 forslag (noe jeg ikke synes var spesielt konstruktivt), men det er unektelig ganske unikt i norsk politikk at Venstre melder seg på debatten med forslag til innstramminger i asylpolitikken, og inviterer Frp til dialog.  

Alt ligger med andre ord godt til rette for at et konstruktivt og strategisk Frp burde kunne forhandle frem gode kompromisser som flytter politikken i deres retning. Det virker imidlertid som om deler av partiet er blitt ganske perplekse og sliter med å navigere i dette nye bildet.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig som Sylvi Listhaug jobber med å få igjennom regjeringens innstrammingsforslag i Stortinget, er det av en eller annen merkelig grunn svært viktig for Oslo Frp å markere at dette er langt ifra nok ved å foreslå virkelighetsfjerne og mye drøyere innstramminger.  

Og nå er det altså justispolitisk talsmann, Jan Arild Ellingsens tur, som tydeligvis synes det er en god idé å gi honnør til en gjeng innvandringsfiendtlige tullinger, flere av dem voldsdømte, som - anført av en velkjent høyreradikal — vil  patruljere gater i Norge, angivelig for å skape trygghet. Det burde være unødvendig å påpeke at dette er en imponerende dum idé, men for å bruke et bilde Ellingsen kanskje kan relatere seg til:

Sett at mange med innvandrerbakgrunn slettes ikke syntes disse hvite innvandringsfiendtlige mennene med nedtrukne hettegensere og nazisymbolikk bidro til å gjøre nabolaget så mye tryggere, og startet sin egen patruljerende gruppe. «Soldiers of Allah» kunne de kalt seg og patruljert gater iført kjortel med bilde av to arabiske sverd på ryggen. Også de for å skape trygghet selvsagt. Hva ville Ellingsen ment om det?  

For å være litt alvorlig: Problemet med slike uttalelser som Ellingsen kommer med er ikke bare at de er oppsiktsvekkende ukloke. De bidrar også til å gi regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk en useriøs bismak, og det sår tvil om hva som er regjeringens motiver.  

Frps stortingsgruppe er ikke frikoblet fra regjeringsprosjektet. De har innvandrings- og integreringsministeren.   Det er kanskje på tide at Siv Jensen gir stortingsgruppen sin en ny påminnelse om at de faktisk sitter i posisjon.  

Og det er kanskje på tide at Jan Arild Ellingsen, Christian Tybring-Gjedde, Aina Stenersen og andre i FrP spør seg selv om målet er å føre en stabil innvandrings- og integreringspolitikk som har tillit i befolkningen, eller om målet er å til enhver tid stille seg på utsiden og få kjeft for drøye uttalelser på innvandringsfeltet