ANGRIPER: Da Donald Trump googlet seg selv, likte han ikke resultatet. Øverst lå det bare dårlige nyheter. Han mistenker at Googles algoritme er venstrevridd og nå vil han gjøre noe med det. Her er han i Det ovale kontor sist uke. Foto: Kevin Lamarque / Reuters
ANGRIPER: Da Donald Trump googlet seg selv, likte han ikke resultatet. Øverst lå det bare dårlige nyheter. Han mistenker at Googles algoritme er venstrevridd og nå vil han gjøre noe med det. Her er han i Det ovale kontor sist uke. Foto: Kevin Lamarque / ReutersVis mer

Donald Trump til angrep på Google

Vil ha en søkemotor som gir bedre nyheter om Donald Trump

Donald Trump ønsker å kontrollere informasjonen han ikke har kontroll over.

Kommentar

«Av og til, når man lurer på om ikke litt flere lovforbud mot ytringer man virkelig ikke liker kunne vært en god idé, bør man tenke seg muligheten av at Staten - det er Trump.»

Skrev juristen Anine Kierulf på Facebook forleden. Kierulf er ekspert på ytringsfrihet, og hun lenket til en kommentar fra sin amerikanske kollega, Cass Sunstein, årets vinner av Holbergprisen. Sunstein stilte spørsmål om Trump har et problem med ytringsfriheten etter at han enda en gang hadde klaget over at mediene rotter seg sammen mot ham.

Denne gangen gjaldt det teknologiselskapet Google. Trump hevder at hver gang han googler «Trump news» kommer det bare opp dårlige nyheter. Det må skyldes at noen har fikset algoritmen, mente Trump.

Det høres ut som en dårlig vits, men latteren setter seg i halsen når Trump-administrasjonen bekrefter at den skal sjekke om teorien har noe for seg og vil vurdere om Googles søkemotor bør reguleres. Denne uka skal dessuten ledere i både Facebook og Twitter møte til høring i Kongressen. Det er bare noen måneder siden FB-sjefen Mark Zuckerberg ble kalt inn på teppet og måtte svare på beskyldninger om FB sensurerte Trump-tilhengere.

Etter at Trump i årevis har skjelt ut de tradisjonelle mediene, er de globale teknologikjempene stadig oftere skyteskive. Det er all grunn til å være kritisk til deres virksomhet, men Trump slår ikke et slag for mer transparens og åpenhet. Han er ikke bekymret for at selskaper som Facebook og Google representerer en udemokratisk maktkonsentrasjon, men for at de opererer utenfor hans kontroll.

Cass Sunstein minner om at First Amendment gjelder myndighetene, ikke privat sektor. Høyesterett har slått fast at myndighetene ikke kan forby eller undertrykke ytringer «bare fordi man ikke liker ideene som blir ytret». Myndighetene kan heller ikke gripe inn for å sikre en slags meningsbalanse.

President Ronald Reagan avskaffet i sin tid et pålegg fra myndighetene om balanse i TV og radios sendinger. Paradoksalt nok er det hans etterfølgere på høyresida, slik som Rush Limbaugh, som nå ønsker å gjeninnføre et slikt pålegg. Limbaugh mener de store medieselskapene bør tvangsoppløse, hvis de ikke slipper høyresida til i større grad.

Så kan man trekke på skuldrene og hevde at Trump aldri vil gjøre alvor av sine dulgte trusler. Men det er mer enn sannsynlig at angrepene har den effekten han og høyresida ønsker, nemlig at mediene, både nye og gamle, vil legge bånd på seg for å unngå slike beskyldninger.

Tweet for tweet hakker Trump løs på den frie pressen og ytringsfriheten. Fordi det virker. Det har alltid vært autoritære lederes fremste våpen.