Vil ha mer tango!

Det økonomisk kriserammede Argentina har problemer også på fotballbanen. Eduardo Archetti argentiner og professor i sosialantropologi, mener problemet ligger i at Argentina har sluttet å spille argentinsk fotball.

Elendigheten startet fredag i forrige uke da Beckham og co. nedkjempet Argentina. Professor Archetti vet hvorfor det gikk galt:

- Vi hadde ingen argentinere på laget. Owen og Sinclair spilte som argentinere! Jeg har fulgt med på Trevor Sinclair lenge, og jeg elsker ham, sier Archetti.

Fotball og tango

Argentina har problemer for tida. Landet opplever ikke bare en dyp økonomisk krise; det på papiret overlegne fotballaget sliter med å tilfredsstille det argentinske folks krav om videre avansement i fotball-VM.

Eduardo P. Archetti er argentiner og sosialantropolog ved Universitetet i Oslo. Blant studentene på Blindern går det rykter om at Archetti bare er interessert i to ting: fotball og tango. Archetti har uansett skrevet mye om disse to kunstformene, og i artikkelen «Playing Styles and Masculine Virtues in Argentine Football» fra 1996 sammenlikner han den britiske spillestilen med den argentinske.

- Argentineren er en emigrert europeer. Alt var engelsk i Argentina fram til 1945. Det var engelskmennene som lærte oss å spille fotball og polo. Engelskmennene blir provosert når en argentiner prøver seg med noen litt sleipe triks. Forklaringen ligger i at det er de dårlige sidene ved dem selv som kommer til syne.

Kollektivet og individet

Sverige spiller også britisk, eller europeisk, fotball, så Archetti er enig i at det passer å diskutere hans sammenlikning av de to ulike fotballstilene i forbindelse med dagens skjebnekamp.

- Etter hvert fant argentinske fotballspillere ut at den eneste måten å slå engelskmennene på var å spille annerledes. Av den grunn ble den engelske stilen definert ved hjelp av metaforer fra den industrielle verden. Det ble sagt at England spilte som en maskin, og at hver enkelt spiller gjorde det han måtte gjøre for at kollektivet skulle fungere, forklarer Archetti.

Samtidig legger han til at det blant latinamerikanerne ligger et romantisk opprør mot nettopp kapitalismen og industrialiseringen. Dette opprøret resulterer i hyllesten av friheten og individuelle ferdigheter, kreativitet og autonomi. Argentinerne ville selvfølgelig vinne fotballkamper, men de ville ikke ofre det individuelle for det kollektive.

Nonchalant

- En maskin produserer samme varen hele tida. For argentinske fotballspillere ble det derfor viktig å drible. I Argentina har alle de ulike måtene å drible eller finte ut motstanderne på fått navn, og mange av driblingene er opprinnelig tangofigurer. Denne måten å spille på blir en slags romantisk representasjon av en stil.

- Men hva med en spiller som Fredrik Ljungberg? Han spiller vel mer argentinsk enn svensk?

- Ljungberg er først og fremst drevet av energi. Han er ikke nonchalant nok til å kalles argentinsk i stilen.

Eduardo Archetti har ikke tro på at de blå og hvite fra sør kommer langt i årets mesterskap. Han mener at lag som Sverige utgjør en trussel mot Argentina, på samme måte som kreativiteten alltid har vært truet av det industrielle.

- Det handler om estetikk. Europeisk fotball er også en estetisk nytelse, men det dreier seg om ulike estetikker, det er som impresjonisme i forhold til ekspresjonisme.

- Vi fikk Maradona

Da de beste argentinske fotballspillerne på 1920-tallet endte opp som proffer i europeiske klubber, begynte myten om den artistiske argentinske spilleren å leve. Noen mente at de spilte så fin fotball fordi de spiste kjøtt to ganger om dagen. Bildet av den argentinske fotballen ble glorifisert og befant seg langt fra sannheten. Helt til Diego Armando Maradona på egen hånd skrudde fra hverandre fotballmaskinen England under VM i Mexico i 1986.

- I Argentina sier vi at vi fikk Maradona. Han var legemliggjøringen av europeernes syn på de argentinske spillerne. Når en argentiner er deprimert, ser han på opptaket av Maradona som dribler alle, runder Peter Shilton før han triller ballen i mål, og så tenker han at det er håp likevel.

Det var tider. I Archettis øyne spiller Argentina i dette mesterskapet for første gang europeisk fotball. Det har svekket laget.

- At treneren kommer til å bytte ut halve laget før dagens kamp, er et tegn på svakhet. De individuelle ferdighetene har ikke kommet fram under dette mesterskapet. Se på Veron så langt: Han spiller helt klart på instrukser fra treneren.

Drillo

Den argentinske treneren heter Marco Bielsa og er en velartikulert intellektuell fra en velstående familie. Archetti mener Bielsa tenker litt som vår egen Drillo.

- Har du diskutert fotball med Drillo?

- Ja, men han sier at jeg har mer peiling på antropologi enn på fotball. Jeg vil se individuelle ferdigheter. Fotball gir oss håp om å oppleve det uventede. 95 prosent av alle kampene jeg har sett, har vært elendige. Likevel vil jeg fortsette å se, fordi jeg er på jakt etter noe jeg ikke har sett før.

INDIVIDETS FRIHET: Professor Eduardo P. Archetti var selv en dribleglad midtbanespiller. - En dribler er en luring, mener Archetti.
ARTISTEN: Argentina har siden 1945 med hell forsøkt å skape sin egen måte å spille fotball på. Ifølge den argentinske sosial-antropologen Eduardo P. Archetti ble dette gjort for å kunne bli i stand til å slå de engelske koloniherrene på fotballbanen. Gabriel Batistuta er blant dagens største artister på fotballbanen.