DRIKKEHORN: Kongshornet er laget i Norge på starten av 1300-tallet, men er en del av samlingen til Nationalmuseet i Danmark. Asle Toje, forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, tar nå til orde for å få hornet utlevert fra danskene. Foto: Nationalmuseet
DRIKKEHORN: Kongshornet er laget i Norge på starten av 1300-tallet, men er en del av samlingen til Nationalmuseet i Danmark. Asle Toje, forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, tar nå til orde for å få hornet utlevert fra danskene. Foto: NationalmuseetVis mer

Kongshornet

Vil ha norsk kulturskatt tilbake fra Danmark. Slik svarer danskene

Ønsker seg 700 år gammelt drikkehorn i gave til åpningen av det nye Nasjonalmuseet.

(Dagbladet): I et innlegg i Morgenbladet går Asle Toje i bresjen for å få utlevert et stykke norsk kulturarv fra Danmark.

Kongshornet, eller «Det norske kongehorn», ble laget i Norge på starten av 1300-tallet, men endte opp i Danmark i 1720 etter en tur innom Island.

Toje, som er forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, oppfordrer danskene til å gi Norge hornet i gave i forbindelse med åpningen av Norges nye nasjonalmuseum, som skjer i 2020.

«Det ville være gildt om våre danske venner ga oss kongshornet i innflytningsgave. Jeg sier «i gave», for krav vil trolig ikke ville føre noe steds hen.», skriver Toje i Morgenbladet.

Hornet er i dag i det danske nasjonalmuseets eie, og befinner seg i København.

Tojes forslag har vekket interesse på andre siden av Skagerrak, og både Politiken og danske TV 2 har omtalt saken.

Får støtte

Historieprofessor Jon Vidar Sigurdsson ved Universitetet i Oslo utelukker ikke at danskene kan la seg overtale til å sende hornet over fjorden.

- Danskene har jo et veldig godt rykte på seg for å utlevere nasjonalskatter. I 1971 leverte de tilbake de islandske håndskriftene, altså den islandske nasjonalskatten. Det var faktisk en ganske enestående handling, sier Sigurdsson.

Han støtter Tojes forslag om å få hornet utlevert fra Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg mener jo at sånne skatter bør føres hjem. På prinsipielt grunnlag synes jeg at danskene bør følge god, gammel tradisjon og overføre det til Norge. Det vil være en god gest. Men jeg tviler på at det kommer til å skje.

Historieprofessoren tror en eventuell utlevering kan skape en uheldig presedens.

- Om det blir normen at man leverer tilbake alle gjenstander som kommer fra andre land, kan det bli katastrofe for mange museer. Om Louvre og British Museum hadde levert nasjonalskatter tilbake til sine opprinnelsesland, hadde det ikke vært rare utstillingene igjen i Paris og London, sier Sigurdsson.

- Samtidig er skandinavisk historie så sammenvevd, så det burde være ganske lett å få utlevert Kongshornet. Men dette er beslutninger som må tas på øverste hold, ikke av museumsdirektører.

Politisk beslutning

Det bekrefter Camilla Mordhorst, visedirektør ved Nationalmuseet i Danmark.

Mordhorst sier til Dagbladet at det er mulig at hornet kan utleveres til Norge.

For at det skal skje må Nasjonalmuseet i Norge sende en offisiell forespørsel til det danske nasjonalmuseet. Derfra er det en politisk beslutning, der kulturministrene i begge land involveres.

- Vi i Nationalmuseet vil i så tilfelle gå grundig inn i saken, og komme med en innstilling til vår minister med hva vi mener om saken, sier Mordhorst.

Hun forteller at et utlån er mye enklere - og vanligere - å få til.

- Vi overfører ikke gjenstander permanent så ofte, men vi låner ut omtrent tusen gjenstander i året. Gjenstander spiller ofte en rolle i flere lands historier, og derfor er vi mest glade i å låne ut, så langt det lar seg gjøre.

Ingen utlevering-planer

Mordhorst får neppe en mail fra sine norske kolleger med det første, skal vi tro Nasjonalmuseet-direktør Karin Hindsbo.

- Vi har per nå ikke noen planer om å rette en formell henvendelse til det danske nasjonalmuseet om Kongshornet, sier Hindsbo.

Hun roser samtidig Tojes forslag, og utelukker ikke at en forespørsel kan bli sendt i framtiden.

- Det er absolutt interessant for oss å tenke videre i de baner som Asle Toje framfører i flotte vendinger og med stor bravur. Det er noen viktige gjenstander, som har kunstnerisk, historisk og symbolsk verdi for oss, sier Hindsbo om kunstskattene med norsk opphav som befinner seg i Danmark.

ROSER TOJE-FORSLAG: Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ROSER TOJE-FORSLAG: Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hvorfor vil dere ikke be om å få utlevert Kongshornet nå?

- Det er absolutt interessant for oss å se på hva vi skal supplere samlingen med i det nye Nasjonalmuseet. Og selv om vi per nå ikke har rettet en formell henvendelse til det danske nasjonalmuseet om Kongshornet, er dette en spennende tanke, sier Hindsbo.

Rik samling

Direktør Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk Museum, som er underlagt Universitetet i Oslo, sier at Nationalmuseet i København har mange gjenstander i sitt eie som kommer fra Norge.

- Om vi skulle bedt om en tilbakeføring, måtte det vært for hele den samlingen.

SAVNER LOKALER: Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk Museum, mener at vi bør konsentrere oss om å løfte fram middelalderkunsten vi allerede har, framfor å be danskene om mer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SAVNER LOKALER: Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk Museum, mener at vi bør konsentrere oss om å løfte fram middelalderkunsten vi allerede har, framfor å be danskene om mer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Glørstad mener imidlertid at Norge bør løfte fram vår egen samling med middelalderkunst på en ordentlig måte, før vi ber danskene om utlevering av enda flere kulturskatter.

- Selv om Danmark tok gjenstander fra Norge under kolonitiden, er samlingene våre med middelalderkunst fantastisk rike. Vi bør konsentrere oss om å skaffe visningslokaler til middelaldergjenstandene vi allerede har, sier Glørstad.

Han påpeker at det nye Nasjonalmuseet som kommer i 2020 vil vektlegge billedkunst, særlig fra nyere tid, og at det ikke løser Universitetsmuseenes behov for lokaler der middelalderkunsten kan vises fram.

- Slik situasjonen er i dag, er det fint at danskene får se den vakre middelalderkunsten som en gang var i Norge. Det har de godt av. Så kan Norge kose seg med det danskene lot være igjen.