• Les alle bibliotek-intervjuene her.
- Hvor mye bruker du biblioteket?
- Med tilgangen til internett bruker jeg mindre tid på biblioteket enn før, nå er det nesten mulig å google seg fram til alle mulige opplysninger jeg trenger i min research, men da jeg var en forfatter som «kjempet for å bli antatt», var jeg ofte på biblioteket for å hente inn bakgrunnsstoff. Nå er jeg mest på biblioteket sammen med barna mine, som regel et par ganger i måneden.
Hvordan bruker du det, hva gjør du der?
- Det nye biblioteket i Kongsvinger har bare vært åpent en ukes tid, men jeg går dit for å lese tidsskrifter, late som jeg skal lete etter bøker i databasen (mens jeg egentlig sjekker om noen låner mine bøker), og generelt slappe av i den atmosfæren det skaper å være i et digert rom fullt av bøker.
Hvordan er ditt drømmebibliotek?
- Kongsvinger bibliotek har etter flere år i noe som mest minnet om et bomberom fått et av landets absolutt mest moderne, vakre og funksjonelle bygg. Derfor må jeg nesten si Kongsvinger bibliotek. Det er et sted jeg blir glad av å sitte. Jeg liker luft rundt meg på et bibliotek, og selv om selvfølgelig bøkene er viktigst, så er atmosfæren en del av det som lokker meg.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Og den perfekte bibliotekar?
- En blanding av Pia Tjelta og Annie Proulx.
- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?
- I utgangspunktet er det veldig viktig at det å låne bøker er en mulighet alle innbyggerne i Norge har, og ikke minst tror jeg det i den pågående finanskrisen er viktigere enn noen gang at folkebibliotekene i Norge opprettholder sitt tilbud. Nedgangstider fører tradisjonelt til et oppsving i kulturlivet, men med mer slukne lommebøker vil muligens føre til at det å kjøpe bøker ikke nødvendigvis er på toppen av folks priorteringsliste.
- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?
- Først var det skolebiblioteket. Det var lite, utvalget ikke all verden, men likevel var det nok titler til at jeg for alvor ble hektet på det å lese. Hjortefot, Den siste Mohikaner, Onkel Toms hytte, jeg fryser på ryggen bare jeg hører disse titlene i dag. Som reiseklassing hadde jeg også den fordelen at vi i motsetning til byelevene i Kongsvinger fikk lov til å gå på biblioteket i hvert langfriminutt. Da jeg begynte å gå på biblioteket lå det i tredje etasje, som faktisk er ganske høyt i Kongsvinger. Jeg fikk derfor en følelse av å være veldig nær himmelen, og fortsatt fyller det meg med beven og ærefrykt å gå inn blant hyllemeterne med bøker på et bibliotek. Samtidig blir jeg litt trist, for jeg vet at selv om jeg lever til å bli hundre, kommer jeg bare til å klare å krafse i en bitteliten promille av alle de bøkene som finnes.
- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?
- Jeg vet ikke om jeg skal våge å innrømme det, men mitt beste minne var som femteklassing og i hvert langfriminutt havne i håndgemeng med de andre gutta i klassen om å være en av de heldige som klarte å sikre seg et av bibliotekets øretelefoner og dermed få høre på «24 carat purple» med Deep Purple. Jeg kan fortsatt høre den deilige skrapingen i vinyl mens orgelet til Jon Lord trillet i gang de forskjellige sangene.
