Vil ha slutt på likegyldige utgivelser

- Dårlig strategi å gi ut bøker for innkjøpsordningen, mener Anne Oterholm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Forfatterne slakter de store forlagene i ny undersøkelse.

Innkjøpsordningen

  • Kulturrådet kjøper hvert år inn 1000 eksemplarer av rundt 200 skjønnlitterære bøker, det vil si de fleste norske utgivelsene, til norske biblioteker.
  • Forlagene melder sine bøker inn til kulturrådet som deretter vurderer bøkene. Kun unntaksvis blir forfattere nullet, det vil si ikke kjøpt inn.
  • I 2004 brukte kulturrådet 67 millioner kroner på disse innkjøpene.
  • Nytt i 2005 var innkjøpsordningen for sakprosa. I 2006 utvides denne ordningen til 50 titler.

Anne Oterholm, leder i Forfatterforeningen, tror forlagenes manglende synliggjøring av forfatterene skyldes manglende rutiner.

- Jeg tror forfatterne synes det er er greit at forlagene har A- og B-forfattere, sier hun til Dagbladet.no.

- De synes det er greit at forlagene jobber for å få solgt store volum av enkelte bøker og ikke av alle. Men hvis ikke forlaget gjør noe for de andre, hvis det ikke finnes entusiasme eller vilje til å finne på noe annerledes for de andre bøkene, da blir det et problem. Det er vanskelig å forstå at forlagene utgir bøker de ikke har tenkt å gjøre noe med.

Løper ingen risiko

Kulturrådet kjøper hvert år inn 1000 eksemplarer av rundt 200 skjønnlitterære bøker, det vil si de fleste norske utgivelsene, til norske biblioteker.

- Hva med kritikken som går på at bøkene kjøpes inn av kulturrådet uansett, og at forlagene derfor kan utgi dem uten noen økonomisk risiko?

- Hvis det skjer, er det en dårlig strategi. Å gi ut bøker for innkjøpsordningen er ikke bra, forfatterne er ikke fornøyd med det. De er fryktelig opptatt av å bli lest andre steder enn i biblioteket, av å ha en plass i samfunnet.

KONKRET: Forfatterforeningen har inndelt sine medlemmer i såkalte klubber. Klubbene følger forlagene, men skal ikke forhandle direkte med hvert enkelt forlag. - Vi skal styrke kommunikasjonen internt sånn at vi står bedre rustet som forening, sier Oterholm. FOTO: TOR ARNE DALSNES
KONKRET: Forfatterforeningen har inndelt sine medlemmer i såkalte klubber. Klubbene følger forlagene, men skal ikke forhandle direkte med hvert enkelt forlag. - Vi skal styrke kommunikasjonen internt sånn at vi står bedre rustet som forening, sier Oterholm. FOTO: TOR ARNE DALSNES Vis mer

Etter den nye bokavtalen står bokhandlene friere til å velge hvilke titler de vil ha inn i salgshyllene sine. Oterholm sier at diktsamlinger, essayistikk og såkalt smal litteratur står nederst på bokhandlenes lister, og mener dette fører til at bredden i boksalget skrumper inn.

- Men hvis bøkene ikke lenger selges og forlagene slutter å utgi bøker for innkjøpsordningen, så kan det føre til at forfattere ikke blir utgitt i det hele tatt. Er forfatterne fornøyde med det?

- Ja, det er jo noe forlagene vil si. Men man tenke mer offensivt enn det, svarer Oterholm.

- Du ser argumentet?

- Ja, men jeg aksepterer ikke problemstillingen.

- Ikke moro

Forfatterforeningens medlemsundersøkelse viser forskjeller mellom måten de forskjellige forlagene følger opp og behandler forfatterne sine.

Det forfatterne er mest misfornøyd med, er måten lanseringen av bøkene deres har foregått på.

Gyldendal er forlaget som får hardest medfart i Forfatterforeningens store undersøkelse. Hele 26 prosent av forfatterne deres gir forlaget karakteren «Lite godt».

- Vi tar dette veldig alvorlig, sier Einar Ibenholt, forlagsdirektør for Gyldendal Litteratur, til Dagbladet.no.

- Kom resultatene som en overraskelse?

- Vi visste at det var foretatt en undersøkelse og hadde en klar formening om at de store må betale for at de er store. Det er en omkostning forbundet med å være et stort forlag. Men det gjør det ikke noe mer moro av den grunn.

Neste uke skal Gyldendals ledelse møte Gyldendal-klubben og Forfatterforeningens leder Anne Oterholm.

- Hvordan vil dere møte forfatterne?

- Med et lyttende og åpent sinn. Vi vil være innstilt på å gjøre relasjonene bedre og jobbe for at forfatterne blir bedre sett. Forfatterne skal være tilfredse og fornøyde, alle sammen, konkluderer Ibenholt.

FORFATTERNE BLIR IKKE SETT: De store har mindre tid og ressurser til hver enkelt forfatter. - Det er store utfordringer med å drifte stor forfatterstall, sier Einar Ibenholt i Gyldendal.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer