KAN IKKE NOK: Ulrik Imtiaz Rolfsen skal legge fram Arbeiderpartiets innstilling til filmpolitikk på filmfestivalen i Haugesund, som starter i dag. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KAN IKKE NOK: Ulrik Imtiaz Rolfsen skal legge fram Arbeiderpartiets innstilling til filmpolitikk på filmfestivalen i Haugesund, som starter i dag. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Vil hente filmbransjen hjem

Ulrik Imitiaz Rolfsen (Ap) mener bransjen har flagget ut. Nå vil partiet utvide insentivordningen til også å gjelde norske filmskapere.

HAUGESUND (Dagbladet): I vår kom regjeringas stortingsmelding om film, der det blant annet anbefales at Norge innfører en ordning der filmskapere får refusert en andel av pengene de bruker dersom de velger å lage film her i landet - en såkalt insentivordning.

Ordningen er imidlertid rettet mot utenlandske filmskapere og kan ikke kombineres med statlig produksjonsstøtte for våre hjemlige produsenter.

Når Arbeiderpartiet søndag benytter filmfestivalen i Haugesund til å lansere sin innstilling til filmpolitikk, er et av poengene at den skal innrettes slik at norsk filmproduksjon hentes hjem.

- Widvey kan ikke nok - Slik det er i dag er bransjen utflagget. De fleste norske filmer lages i dag i utlandet. Det utarmer norsk filmindustri og både studioer, utleiesteder og stab sliter, sier Ulrik Imtiaz Rolfsen, som sitter i partiets kultur- og demokratiutvalg og selv er en erfaren filmskaper med kinofilmer som «Izzat» og «Haram» bak seg.

- Derfor mener vi at insentivordningen også må komme norske filmskapere med statlig produksjonsstøtte til gode, sier han.

Rolfsen mener at hvis ikke flere norske filmer lages innenlands, vil det ikke trekke de store utenlandske filmskaperne til Norge.

- Widvey vil lokke amerikanerne, men kan ikke nok om film til å forstå at du trenger studioer og infrastruktur for å lage film. Du må ha mulighet til å få reparert et ødelagt kamera når du står der med skuespillere som du har booket et visst antall dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hadde flere norske filnmskapere laget filmene sine i Norge, kunne vi kanskje hatt råd til å ha et studio både på Østlandet og Vestlandet, sier Rolfsen, som tidligere har gått skarpt ut mot planene om å legge ned det eksisterende filmstudioet på Jar, en sjelden fasilitet for profesjonelle filmskapere i Norge.

Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra kulturminister Thorhild Widvey til denne saken.

Større bredde En dobling av tilskuddene til de regionale filmsentrene og opprettholde de regionale filmfondene er blant de andre forslagene til Arbeiderpartiet, som også vil at det skal utvikles flere manus i Norge - selv om det gjør nåløyet for å få penger til faktisk å lage filmen, blir trangere.

- I Hollywood sier de at tusen ideer blir til hundre manus, som igjen blir til ti filmer og én suksess. Her i Norge er det nærmest automatikk i at du får produksjonsstøtte hvis du først har fått utviklingsstøtte. Derfor utvilkes nå bare marginalt færre filmprosjekter enn de som ferdigstilles. Men hvis vi utvikler vi større bredde er det større sjanse for at vi ender med filmer vi kan eksportere til utlandet, sier Rolfsen.