FYLKESLEDER: Jonas Andersen Sayed er overbevist om at det er i en bred sentrum-høyre regjering KrF kan få gjennomslag for mest politikk. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
FYLKESLEDER: Jonas Andersen Sayed er overbevist om at det er i en bred sentrum-høyre regjering KrF kan få gjennomslag for mest politikk. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: KrFs veivalg

Vil ikke et regjeringssamarbeid med Ap også være et løftebrudd?

Vi gikk til valg med Erna Solberg som vår statsministerkandidat. Å si noe annet har ingen rot i virkeligheten.

Meninger

7. september 2017. Det er fire dager til valget, og KrF sliter voldsomt på meningsmålingene. Debatten om partiets påståtte Ap-flørt har preget hele valgkampen, og KrF sliter med å nå ut med sitt politiske budskap. Som et siste desperat forsøk på å skape ro om samarbeidsdiskusjonen rykker Knut Arild Hareide ut med følgende budskap:

«Det er naturlig at Erna fortsetter. Når vi har pekt på henne som statsministerkandidat, blir det rart å felle henne etter valget, også dersom hun velger å bli sittende med Frp».

I Dagbladet 3.10 fortsetter Simen Bondevik, leder i Akershus KrFU, å bruke Frp-argumentet som sitt fremste for at vi ikke kan gå inn i dagens regjering. Vi sa nemlig noe annet før valget, og da er det riktig av oss å følge dette løftet.

Men dette var ikke det eneste løftet vi ga, ifølge Bondevik, for i samme vedtak lovet vi også at KrF har som mål å komme i regjering og vil jobbe for en regjering med tyngdepunkt i sentrum. Nettopp derfor er «den eneste måten vi overholder våre valgløfter på å kaste dagens regjering og heller søke regjeringsmakt med Ap og Sp», for å sitere Bondeviks innlegg.

Dette er en mildt sagt drøy og provoserende selektiv historiefortelling. For det står ingen sted i samarbeidsvedtaket at vi gikk på valg på en sentrum-venstre-regjering, og dette ble gang på gang avvist som et alternativ i valgkampen. Det som også står i vedtaket er at KrF ønsker seg en sentrum-Høyre-regjering, og at KrF dersom dette alternativet ikke var mulig etter valget, mest sannsynlig ville velge opposisjon.

Politikk er ikke juss, det handler like mye, som Bondevik skriver, om tillit og troverdighet. For meg er det da fullstendig uforståelig å insinuere at det er uproblematisk for KrF å kaste Erna og gi statsministerjobben til valgets store taper, Ap.

For hvis det var et faktisk alternativ å gå i regjering med Ap etter valget, hvorfor kunne ikke Knut Arild Hareide bare si det alle de gangene han ble grillet på dette i valgkampen? Var det hold i analysene til alle kommentatorene som spådde at KrF ville bytte side etter valget likevel? Ikke vet jeg, men vi var mange som brukte mye tid og krefter i valgkampen på å avblåse slike påstander som usaklige og spekulative.

Ett år har godt siden valget, og nå skal altså KrF omsider gjøre sitt etterlengtede veivalg. Et slikt veivalg vil smerte uansett, løfter vil bli brutt og mange kommer til å bli skuffet. Dette vil uten tvil også være resultatet om vi går til venstre. Ikke bare som følge av at vi gir fløypartiet SV betydelig makt, men også fordi vi klart pekte på Erna som vår statsministerkandidat før valget i fjor. Jeg deler også Hans Olav Syversens utsagn om at folk flest vil undre seg over at KrF skal felle en regjering uten en konkret sak eller grunn.

Det er på ingen måte uproblematisk å gå i regjering med Frp, men for meg er det ikke nok til å si nei takk til forhandlinger med Erna. Jeg er nemlig overbevist over at det er i en bred sentrum-høyre regjering vi kan få gjennomslag for mest KrF-politikk.

Da bryter vi et valgløfte, ja, men det gjør vi sannelig også dersom vi går i regjering med Ap og setter inn Jonas Gahr Støre som statsminister.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.