Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vil ikke være babe

Lyst hår, ja, langt attpåtil, Ralph Lauren jakke - tidløs i snittet, trange jeans - men ikke TV2-beib, hå-nei.

- Beib?! Jeg har massevis av arr på kroppen etter fotballspill og idrett - og det blonde håret bare sprutet ut av hodet mitt, det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg synes det er synd man skal får det stempelet bare fordi man er litt over gjennomsnittet pen - jeg kan jo ikke komme hjem til de tusen hjem og si hvem jeg er. Det virker ikke som om folk ser på meg som en «TV2-beib». De synes visst jeg har peiling, og jeg står for det jeg gjør.

Guro har et smil som blir venner med de fleste.

Hun kan jo fotball. Så da så. Hun har fotballkjæreste i eliteserien. Hun har Molde-kapteinen Knut Anders som storebror. Hun har spilt fotball fra hun var sju, og hun er fra Nesjestranda utenfor Molde - der de verken har terninger eller wunderbaum i bilene, men sivilisasjon og en god del bedehus. Hun har jobbbet som informasjonsrådgiver i Coca Cola og Burson-Marsteller. Det er noen som lurer på hvordan hun kom på skjermen.

- Ja, det kan man lure på! En jeg kjenner i TV2 tipset noen om at jeg kanskje var en riktig person - siden gikk alt fort. Jeg har studert informasjon i Volda, men har aldri jobbet som journalist, og ikke våger jeg å kalle meg journalist, heller. Til det har jeg altfor stor repsekt for yrket. En journalist er en som driver gravende journalistikk, med stort kontaktnett og pressekort i hatten. Og det har ikke jeg , men jeg lærer mye.

Guro fikk brynt seg i TV2-sporten da hun ble satt til å kommentere bror Knut Anders Fostervolds film-triks på fotballbanen mot Stabæk i fjor høst. Broren fikk gult kort.

- Det måtte kommenteres med humor; Jeg skjønte ikke hvor broren min hadde dette voldsomme skuespillertalentet fra.

En gang skulle Guro bli filmstjerne, ja, redde verden også, så klart - hun er nesten i mål, men målet forflytter seg visst med alderen. Hun er på TeVe, men har måttet skaffe seg hemmelig telefonnummer etter flere nachspiel-telefoner og slibrige meldinger.

- Jeg sier at det er rollen min og ikke meg folk interesserer seg for. Jeg er jo bare Guro. Ikke alle skjønner at jeg er en person med følelser. Jeg trodde aldri jeg skulle komme i en situasjon der jeg måtte skaffe meg hemmelig nummer - jeg vil ikke være en sånn person, jeg vil jo gjerne være imøtekommende, men det blir slitsomt når folk ringer bare for å høre stemmen min.

Hun sukker knapt hørlig i regnværsbyen. Det sitter en mannsperson og glor på skrå overfor henne.

- Bergen er et lite land i Norge - på godt og vondt.

Du har kanskje et eksemplar av arten brautende bergenser på jobb?

- Jeg slipper å lure på hva de mener, ja -

Hun er diplomatisk.

- Jeg har mange hyggelige kolleger.

Hun er med i gjengen. Guro vant tre ganger da TV2-sporten tippet Norges EM-resultater.

- Jeg tippet 0-1 mellom Norge -Jugoslavia. Gangene før mente de jeg hadde nybegynnerflaks, men da den gikk inn lurte de på om jeg var synsk. Realist, sa jeg da. Jeg tenker både med hjertet og hodet.

Hun vipper lett med venstre fot. Fotballjente.

- Jeg kommer fra en idrettsinteressert familie og drev med friidrett, ski og orientering - det siste ganske mislykket, jeg har ikke retningssans. Sporten har jeg alltid fått med meg, sport er spennende.

- Jaså?

- Ja, det er umulig å forklare kort, men konkurranseelementet, det uforutsigbare i at en man anser som «dårlig» plutselig kan vinne over «vinneren», det at folk pusher egne grenser, at det blir færre og færre tiendedeler - ja, hvor kjapt går det egentlig an å springe en 100-meter på?

Hun ler ivrig. Selv sprang hun seksti meter. Og nå klapper hun i hendene og har en historie på lur.

- Min første friidrettskonkurranse, begynner hun.

- Jeg var ni år og måtte springe i 11-års klassen, de andre var så store. Før var det strukket et bånd fra den ene til andre siden på målstreken. Fascinerende greier, men jeg skjønte det ikke helt. For jeg ledet hele løpet, men da jeg var nesten i mål, ble jeg så skremt av det båndet at jeg sakket farten. Da brølte pappa «KAST DEG FREM» - og jeg fikk første plass, pokal og var kjempestolt. Etterhvert skjønte jeg at det var et poeng å komme først i mål. Jeg har aldri likt å tape, ikke i Ludo en gang. «Ha, ha, ha - så gøy, ler jeg falskt om noen vinner over meg, men fader, så dårlig jeg liker det.

- Du er en slik jente som sier «fader», du...

- Jeg banner ikke, det er så mange som gjør det, så da er det like greit å la være.

- Du er ikke personlig kristen vel?

- Jo, jeg er det. I motsetning til mange kristne familier på Vestlandet, har verken mamma eller pappa tvunget meg i noen som helst pietistisk retning. Ville jeg heller på en fotballkamp i stedet for kirka, så gjorde jeg det. Visssheten om at det er noe utover tilfeldigheter - er god å ha med seg. Jeg ville hatt vanskeligheter med å tro det finurlige viset økosystemet er bygd opp på, hvordan rosene blomstrer en gang i året, bare er tilfeldigheter. Jeg synes det er fint å vite det er en mening med det. Du kan si det er naivt, men så lenge det kommer fra hjertet og ikke fra hjernen, får det være slik.

Guro er en sånn jente som sjongelerer med motsetninger. Festhumør og klinke edru festsjåfør på hjemtur. Bedehus ten-sing og fotballjente. Tidligere Coca Cola medarbeider og redde-verden-glød med fadderbarn i Plan. Bygdejente med liten bok der tanker og histories skribles ned og tas vare på, byfrøken i trange jeans og kordame i band.

- Lucky Lucas, kompiser av meg, vi spilte på Bylarm. «Ser du alle bransjefolka?» sa guttene. «Couldn`t care less, tenkte jeg». Jeg har jo jobb og i dusjen er jeg uslåelig.

BABE MED PEILING: - Folk synes visst jeg har peiling, og jeg står for det jeg gjor, sier TV2s nye yndling.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media