Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

TV-anmeldelse: «Cursed»

Vil kaste ting på skjermen

«Cursed» er ufrivillig komisk og fantasiløs fantasy.

Netflix’ nye fantasyserie «Cursed» er en betimelig påminner på hvor mye som har skjedd med fantasysjangeren på skjerm og lerret de siste 20 årene. Selv om hoder ruller, blod spruter og mjød bælmes, har den mye av det barnslige, tilgjorte og banale preget som kjennetegner sjangeren før den ble gjort stueren og «voksen» takket være «Ringenes Herre» og «Game of Thrones».

«Cursed»

3 1 6

Fantasyserie

17. juli
Beskrivelse:

Nydiktning av kong Arthur-legenden i fantasiløs fantasyinnpakning

Kanal:

Netflix

«'Gjennomgående uinspirert' har vært en kjerneverdi for hele produksjonen.»
Se alle anmeldelser

Serien er basert på en relativt ny illustrert roman signert tegneserieskaper Frank Miller («The Dark Knight Returns») og tv-produsent Tom Wheeler, og er en nydiktning av myten om kong Arthur og sverdet i stenen.

Skjebnetungt

Hovedpersonen denne gangen er ikke den vordende kongen og hans rundebordsriddere, men unge Nimue (Katherine Langford fra «13 Reasons Why»), som både tilhører det magiske fey-folket, og har noen magiske bonusevner som gjør henne utvalgt til å føre et skjebnetungt sverd til trollmannen Merlin (Gustaf Skarsgård).

Arthur (Devon Terrell, som spilte en ung Obama i «Barry») er en småkriminell gatekjekkas som hjelper eller saboterer for Nimue alt etter som egennytten hans tilsier. Merlin på sin side er en udugelig drukkenbolt i den onde kong Uthers tjeneste, som prøver å skjule at han har mistet sine magiske evner.

Samtidig forfølges fey-ene av en fanatisk, kristen munkeorden i røde kutter, besatt av å etnisk utrense alle magiske mennesker.

Den ekstra appellen det formodentlig er for alle med nær kjennskap til originalhistorien å se Arthur-legenden rekontekstualisert klarer dessverre ikke overskygge hvor semmert serien er gjennomført i nesten alle ledd. Som så mange andre moderne tv-serier virker «Cursed» å legge ambisjonsnivået på «friksjonsfritt passabelt», det vil si akkurat godt nok til at man gidder å følge med, men ikke investert med en tøddel av egenart, fortellergnist eller håndverksmessig rafinnement.

Dårlige tenner

Både handling og fantasyunivers er riktignok lettfattelig og tydelig, men likevel så systematisk preget av minste-motstands-vei-løsninger at jeg etter hvert begynte å lure på om det var en eller annen metagreie jeg ikke har forstått her. Scener er skrevet fullstendig uten undertekst eller dynamikk, konflikter og utfordringer løses så rett-på og fantasiløst som overhodet mulig, og alle sier motivasjonen og forhistoriene sine ut i klartekst.

Her har alle slemmingene dårlige tenner, det flørtes via sverdkamp, og replikkene er så overtydelige og dumme at man av og til får lyst til å kaste ting på skjermen.

Hadde dette bare vært et sykdomstegn ved manuset hadde det kanskje vært håp, men utførelsen bærer preg av at «gjennomgående uinspirert» har vært en kjerneverdi for hele produksjonen. Den påkostede scenografien og lyssettingen får de magiske skapningene og stedene til å se ut som plastikkulisser, og handlingen dekket inn og koreografert på en måte som gjør at scener som i dyktigere hender hadde vært skumle, nervepirrende eller rørende altfor ofte blir ufrivillig komiske.

Skuespillet er også konsekvent under pari, ofte overtydelig eller direkte feil regissert for å få frem ønsket effekt, og stakkars Langford spreller i en rolle hun er fullstendig feilcastet til.

Kanskje er det kunstige preget ment å distansere serien fra «Game of Thrones’» mer «realistiske» tilnærming til fantasy, selv om den av og til prøver på sistnevnte også, ikke minst når de røde munkene er på ferde. Men «Cursed» er for plastikkpreget til å kjennes ekte ut, og for platt til å kjennes mytisk ut.

Mest av alt er den en påkostet påminner om en svunnen tid da fantasy var forvist til generiske TV3-serier etter skoletid og sekunda vare Narnia-univers.

(Anmeldelsen er basert på de første fem av totalt ti episoder.)

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!