- Vil kjempe for andre fanger

Nyklippet, velstelt og i altfor store klær kom poeten Mansur Rajih i går til Stavanger, rett fra seksmannscelle i fengslet i Jemen. Den første timen i frihet etter 15 år bak murene brukte han til å appellere til fortsatt kamp for menneskerettighetene.

Det var en stor dag både for Den norske Forfatterforening, P.E.N.-klubben, UD og den nyutnevnte asylbyen Stavanger da en liten, mager mann gikk av KLM-flyet fra Jemens hovedstad Sana og rett inn i armene til forfatterne Kirsti Blom og Kari Vogt. Rajih omtalte de to som familie, siden de har besøkt ham flere ganger i fengslet og kanskje har den største del av æren for at en dødsdømt, torturert og politisk forfulgt forfatter nå er fri.

Et intenst diplomati, både gjennom norske, skandinaviske og EUs kanaler, førte omsider til at den jemenittiske regjeringen omgjorde dødsdommen. Regjeringen betalte sågar blodpenger til en familie hvis overhode Rajih er anklaget og dømt for å ha myrdet. At forfatterens uskyld er allment kjent, spiller visstnok ingen rolle i denne sammenheng.

Adoptert

Den norske kampen for poeten begynte med daværende kulturminister Klevelands pengegave til forfatterforeningens 100-årsjubileum i 1994, øremerket internasjonalt arbeid. Sju forfattere ble «adoptert», og delegasjonsreiser organisert. En av de sju, nigerianske Ken Saro-Wiwa, ble brutalt henrettet året etter. En annen kom altså i går til Sola, der menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson og Stavangers fungerende ordfører, Leif Måsvær, kunne ønske hjertelig velkommen til et liv i frihet.

Lørdag ble Mansur Rajih hentet av militærtransport i fengslet i Ta'izz-provinsen i Jemen, og utstyrt med seks livvakter. Han ble fraktet til en leilighet med hemmelig adresse, der familie og venner fikk ta hastig farvel. Norges konsul fulgte ham og kona Afrah Ghalyoun til flyet søndag.

- Over hele Jemen ble løslatelsen feiret med fest og fyrverkeri, til tross for at nyheten ikke var offentliggjort. Det var helt fantastisk, sier Afrah Ghalyoun, og tørker en gledeståre. I år var den tiende hele dagen hun tilbrakte sammen med sin ektemann. Hun giftet seg med Mansur i 1983, åtte dager før han ble fengslet.

Poeten selv ba om forståelse for at begivenhetene ennå var for nær i tid til at han klarte å kommentere dem. Ellers takket han alle som hadde arbeidet for ham.

- Jeg ber alle dere som har jobbet for min sak om å fortsette å jobbe for andres. Det man gjør kan virke lite, men det er stort for den det gjelder, sa han.

Kafka-prosess

Mansur Muhammed Ahmad Rajihs historie, slik den framstår i Amnestys rapport, likner ubehagelig på en Kafka-prosess. Som 24-åring kom han tilbake til Jemen etter studier i Syria og Libanon. Der hadde han vært leder for Jemens studentorganisasjon og Arabiske studenters fellesorganisasjon. Dessuten var han medlem av National Democratic Front (NDF), det mest framtredende opposisjonspartiet i det tidligere Nord-Jemen.

Mansur Rajih fikk ingen hjertelig hjemkomst. Samme kveld som han kom til landsbyen Humayrim, begynte problemene. En uke seinere ble han arrestert, og han ble holdt fengslet i et halvt år, uten siktelse eller rettergang. Han ble sluppet ut i juni 1983, og var fri i åtte dager, før han igjen ble arrestert. Denne gang slapp han ikke ut igjen.

Rajih ble beskyldt for å ha drept en mann fra landsbyen. I løpet av en rettergang som Amnesty tørt beskriver som «langt under internasjonal standard for rettferdighet», ble han dømt til døden. De tre «øyenvitnene» som aktor førte, ga svært ulike framstillinger av det som skjedde. To av dem klarte ikke å identifisere Rajih i retten, ifølge dommeren som et resultat av «dårlig syn». Det hjalp ikke at forsvaret førte vitner som ga Mansur Rajih alibi for mordkvelden, og andre vitner som kunne påvise at «øyenvitnene» slett ikke var til stede der mordet skjedde. Dommeren ga uttrykk for at de som kom med innvendinger var sinnssyke.

Å dømme politiske motstandere for oppdiktete forbrytelser var, ifølge Amnesty, vanlig i det tidligere Nord-Jemen. Mansur Rajih ble utsatt for grov tortur. I sju år måtte han gå med fotjern, inntil nye lover forbød bruken av dem. Han ble slått, utsatt for elektriske sjokk og påført en særlig kreativ form for tortur: Bundet på hender og føtter ble han hengt opp på en stang, omtrent som en død kylling. Stadig var torturistenes krav de samme: informasjon om den tidligere opposisjonsgruppa NDF.

Kjærlighetsdikt

Gjennom de første årene i fengslet skrev Mansur Rajih sterke og vakre dikt som ble godt kjent i Jemen. Ofte var de kjærlighetsdikt, både til hans kone og til hjemlandet.

- Møtet med Mansur i fengslet var veldig sterkt. Han eksemplifiserer åndens seier. Rank og stolt var han rede til å dø: «Jeg vinner uansett.» Mansur betyr forøvrig «den seierrike», sier Kari Vogt.

De siste årene har Rajih vært mye syk, og han har manglet krefter til å skrive. Arbeidsro har han heller ikke hatt for mye av, i det ståkete, overlessete fengslet der 1300 fanger opptar plass beregnet på 300.

- Den psykiske belastningen ble for stor, jeg mistet energien. Men jeg fortsatte å skrive artikler om den politiske situasjonen i Jemen, som ble smuglet ut og trykt, sier Mansur Rajih.

Stavanger er den eneste norske byen som har inngått avtale med Det internasjonale forfatterparlamentet i Strasbourg om å være asylby for forfulgte forfattere. De har pusset opp et hvitmalt trehus i Øvre Strandgate i byens gamle del. Der skal Rajih og hans kone bo i et år med kunstnerlønn. Tanken er at en ny forfulgt forfatter skal få flytte inn når paret fra Jemen flytter ut.

- Etter så mange år i fengsel klarer jeg ikke å finne de rette uttrykk for å vise hvord glad jeg er, sa Mansur Rajih, og slo ut med de tynne armene.

Men det var ikke tvil om hva han mente.

ENDELIG TRYGG: Den forfulgte forfatteren Mansur Rajih og kona Afrah Ghalyoun ble ønsket velkommen til friheten til asylbyen Stavanger, av ordfører leif Måsvær og støttespillerne Kirsti Blom og Kari Vogt.