Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vil kvitte seg med enhetsskolen

Regjeringen ønsker å utvikle en skole basert på kjerneverdiene konkurranse, valgfrihet og belønning. Alle tiltak som er lansert til nå, dreier seg om deregulering og markedsorientering, skriver Helga Hjetland.

UTDANNINGSMINISTER Kristin Clemet har hastverk. Det strømmer på med forslag til endringer i lovverk og forvaltning. Det hittil siste tiltaket kom 31. januar, da Regjeringen vedtok å overføre forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene. Med dette vedtaket har Regjeringen gitt fra seg et av de siste styringsmidlene for en nasjonal enhetsskole. Vedtaket, og ikke minst framgangsmåten som ble valgt, innebærer samtidig et brudd med samarbeidslinjen med lærerne.

Etter at overføringsvedtaket ble gjort, trer helheten i Regjeringens skolepolitikk tydeligere fram. Regjeringen ønsker å bli kvitt enhetsskolen og kravet om likeverdige skoletilbud til alle. Nå handler det om å utvikle en skole basert på kjerneverdiene konkurranse, valgfrihet og belønning. Alle tiltak som er lansert til nå, dreier seg om deregulering og markedsorientering. Det er det som ligger til grunn for forslagene om utvidet adgang til å etablere private skoler, om opphevelse av kompetanseregler og regler om klassedelingstall, og innføring av bonus- og demonstrasjonsskoler.

DEN SAMME TENKNINGEN ligger til grunn for forslaget om offentliggjøring av vurderingsdata fra skolene i en nasjonal kvalitetsportal som vil egne seg til rangering av skoler. Testing og sammenligning skal brukes for å kunne vise fram vinner- og taperskoler. Det er på denne måten foreldrene skal gis mulighet til å velge de gode skolene - vinnerskolene.

Regjeringen vil ha en skole med større spillerom og frihet lokalt. En friere og sterkere skole kan være en positiv utfordring for partene i skolesamfunnet. Medvirkning, ansvar og innflytelse skaper motivasjon og engasjement. Men det forutsetter at alle kan delta som virkelige samarbeidspartnere og medspillere, ikke bare som kunder. Og det forutsetter at det er demokratiets spilleregler som gjelder, ikke markedsmekanismene. Det er gjennom deltakelse og samarbeid på skolen at landets elever kan utvikle seg til samfunnsborgere med ansvar for seg selv og andre, ikke ved å velge og vrake blant skoletilbud.

VALGFRIHET OG FLEKSIBILITET må forstås som noe annet enn konsumenttenkning. Mangfold, krav om lokal og individuell tilpasning, mulighet til å velge og til å se konsekvensene av de valgene en gjør, bør være sentrale egenskaper ved alle skoler. Det innebærer at de nasjonale rammene må sikre at det lokalt kan utformes en skole som passer både for lokalsamfunnet og for hver enkelt elev. Skolene må være dynamiske institusjoner, som utformes og utvikles i samarbeid mellom elever, foreldre og lærere, ikke ferdige «produkter» det skal velges mellom.

Sammenhengen mellom valgfrihet, mangfold og kvalitet er interessant. Regjeringens politikk er på den ene siden kjennetegnet av deregulering, fristilling og frie valg. På den andre siden preges politikken av en antakelse om at det er mulig, på en enkel måte, å finne fram til nokså universelle mål for kvalitet i opplæringen. Kvaliteten skal kunne fastsettes ved hjelp av et nasjonalt testsystem. Dette er inkonsekvent. Hva innebærer mangfold og valgfrihet i et system der kvalitetsnivået først og fremst blir etablert ved at alle blir målt med de samme testene? De mer krevende læringsprosessene og de avgjørende, sammensatte læringsresultatene, de som kan gi forståelse og innsikt, lar seg vanskelig vurdere innenfor rammen av den testorienterte forståelsen av kvalitet.

ENKELTE TESTER kan være en nyttig del av vurderingsarbeidet. Men det viktigste som skjer i en skoletime, kan ikke måles med tester. «Jeg tror noe kan gå tapt i det målrettede, kontrollerende, der alt skal kunne veies og måles etter standardnormer. Til sist blir det et spørsmål om all kunnskap kan tallfestes. Eller om kunnskap også dreier seg om holdning og dannelse.» Slik uttrykte læreren Gudmund Skjeldal seg i et intervju i Aftenposten nylig. Etter vår oppfatning burde alene denne erkjennelsen føre til et intenst arbeid for å utvikle andre og bedre kvalitetsmål enn dem vi ser konturene av nå.

VI VIL HA EN SKOLE som vektlegger utvikling og formidling av kunnskap, og som på en bedre måte enn i dag kan dokumentere resultatene av sitt arbeid. Vi ønsker oss en skole med tydelige ambisjoner og krav til innsats. Vi har ambisjoner om at alle skoler skal være gode, ikke bare de som vinner i en konkurranse. En situasjon der noen elever må ta til takke med «taperskoler», kan vi ikke akseptere.

Skolen skal også være en oppdragende og dannende institusjon med oppdrag fra og på vegne av samfunnet. Den skal, med utgangspunkt i vårt kristen-humanistiske verdigrunnlag, og i møte med en flerkulturell virkelighet, formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Å gjøre dette på en inkluderende måte er en hovedutfordring. Det handler om mer enn kulturarv og etablert kunnskap. Den gode skole skal også sette elevene i stand til, og oppmuntre dem til, å utfordre den etablerte orden, politisk, faglig og kulturelt. Skolen har derfor et bredt samfunnsmandat.

Vi, som representerer elevene og lærerne, utfordrer med dette våre folkevalgte: Hvilken rolle skal skolen spille i samfunnet? Hvilket verdisyn skal den bygge på? På hvilke måter skal elevene erfare disse verdiene i skolehverdagen?

BARE GJENNOM en helhetlig debatt om hva slags skole vi vil ha, i forkant av en politisk behandling, kan vi sikre at de endringene som vedtas faktisk er i samsvar med de verdiene vi mener skolen skal bygge på og formidle.

Derfor haster det med å komme i gang med en grunnleggende debatt om skoleutviklingen. Og det haster med å føre endringsprosessen inn i et spor som sikter mot konsensus om hovedlinjene. Norsk skole må ikke brytes ned bak et skjold av enkeltsaker - en skjult reform med konsekvenser ingen overskuer før det er for sent.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling