DRØMMEN OM FØDERASJON: Daniel Cohn-Bendit (t.v.) og Guy Verhofstadt lanserte boka «For Europa» på seks språk i Brussel i forrige uke. Den greske utgaven ble symbolsk nok delt ut gratis. Foto: Georges Gobet / AFP / NTB Scanpix
DRØMMEN OM FØDERASJON: Daniel Cohn-Bendit (t.v.) og Guy Verhofstadt lanserte boka «For Europa» på seks språk i Brussel i forrige uke. Den greske utgaven ble symbolsk nok delt ut gratis. Foto: Georges Gobet / AFP / NTB ScanpixVis mer

Vil lage «Europas forente stater»

Nordmenn er velkomne, særlig hvis vi tar med oss oljen.

BRUSSEL (Dagbladet): Kunstkomplekset BOZAR i Brussel er fylt opp av journalister som venter på lanseringen av en av høstens mest omtalte bokutgivelser i EU-hovedstaden.

«For Europa» er et manifest for en «postnasjonal revolusjon». Intet mindre. Et annet, og tettere sammenknyttet Europa.

Det kan virke som et underlig tidspunkt å komme med dette på. Går ikke tidsånden i motsatt retning? Er det ikke nå vi ser Europas innbyggere reise seg i sinne mot økonomiske tvangstrøyer og sentralstyring? Vel, manifestforfatterne, tyske Daniel Cohn-Bendit og belgiske Guy Verhofstadt, er sinte på hvordan ting har blitt de også, forsikrer de. Men løsningene på arbeidsløsheten og motløsheten finnes ikke innenfor nasjonalstaten. Europa må bli en føderasjon hvis kontinentets sosiale og politiske idealer skal overleve. Det betyr felles pass. Felles valg. Et europeisk forsvar. Et europeisk budsjett. Europas forente stater. Kjør debatt.

«Er dere i ferd med å drømme dere helt bort?», spør en journalist. «Og så? Drømmer ikke du iblant? Det håper jeg virkelig, for din skyld,» svarer Cohn-Bendit. «Jo, vi drømmer, for å ha noe å strekke oss etter. Denne revolusjonen kommer ikke til å finne sted i morgen. Men den er helt nødvendig», sier han. «Det er dette som er realisme», tilføyer Verhofstadt. «Det som er naivt, er å tro at man kan fortsette med de nølende krisemøtene vi ser i dag.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØDERALISME ER INGEN ny idé i Europa. Mange av arkitektene bak EU-prosjektet så for seg at samarbeidet én dag ville utvikle seg til en virkelig europeisk forbundsstat, men om tanken har hatt teoretisk tiltrekningskraft på mange, har det vært politisk selvmord å skulle argumentere seriøst for den.

Klimaet for tettere samarbeid har dessuten ikke vært det beste etter at finanskrise-tsunamien skylte over kontinentet i 2008: Euroen, fellesmynten virket ikke sterk nok til å stå imot bølgen. Det fantes jo ingen instans som på troverdig vis kunne garantere for at en gresk euro er like mye verdt som en tysk.

Man står igjen med det som for mange ser ut som halvveis-løsninger. Et lappeteppe av motstridende nasjonale interesser. EU-kritikere, både på høyre- og venstresida, mener eurokrisen viser farene ved å frata nasjonalstatene sin selvbestemmelsesrett. Cohn-Bendit og Verhofstadt mener problemene skyldes «late», «feige», «visjonsløse» og «navlebeskuende» stats- og regjeringssjefer som nekter å tenke forbi nasjonalstaten. Europa går mot undergangen hvis ingen rister liv i politikere og innbyggere. Med dramatisk retorikk og mange utropstegn er det nettopp det manifestforfatterne nå forsøker.

DE TO FORFATTERNE deler den samme ivrige stilen, men de har temmelig forskjellige politiske livshistorier. Guy Verhofstadt er tidligere statsminister i Belgia, en mann som slo seg opp som overbevist nyliberalist før han skled inn mot sentrum. Daniel Cohn-Bendit er tyskeren som ble en av de mest kjente studentlederne i Paris i 1968. Siden den gangen er «røde Dany» blitt «grønne Dany», en av de mest markante europeiske miljøparti-politikerne. Først og fremst er han nok «Europa-Dany» nå.

For det er nettopp utfordringer som klimakrisen som gjør at et samlet, politisk effektivt Europa er helt avgjørende, mener Cohn-Bendit. Den geopolitiske virkeligheten krever også en ordentlig samling: Det vil være umulig for enkelte europeiske land å hevde seg i den verdensordenen som nå vokser fram, der ikke bare USA og Kina legger premissene, men også Brasil, India og Russland. Den økonomiske virkeligheten peker i samme retning: I dag har markedene ødelagt nasjonalstatenes handlingsrom, mener Cohn-Bendit.

Hvis vi vil gjenerobre innbyggernes selvstendighet, har vi ikke noe annet valg enn å gjøre det gjennom den europeiske unionen, hevder han.

Bare et føderalt Europa kan forsvare de europeiske innbyggernes interesser.

DET ER IKKE SÅ MYE ideene i seg selv, som kraften og selvsikkerheten de framføres med som gjør «For Europa» interessant. I forrige uke kom boka ut samtidig på seks språk, i tillegg er en polsk og en gresk utgave ferdig straks (den greske deles ut gratis, symbolsk nok). Målet er å nå fram til så mange innbyggere som mulig, for det er bare folket selv som kan drive fram de nødvendige endringene. Men finnes denne viljen blant folket?

VEHOFSTADT MENER valget i Nederland tidligere i høst, der euroskeptikere både på høyre- og venstresiden trakk færre velgere enn ventet er bevis på at vinden snur. Cohn-Bendit forstår godt at mange innbyggere er skuffet over Europa. Derfor er det avgjørende å skape et rom for virkelig europeisk politikk, og en reell europeisk offentlig debatt. De tror det er et middel mot en ny nasjonalisme. Motstanderne vil hevde det nettopp er slike alleuropeiske ideer som skaper nasjonalistiske motreaksjoner.

FORFATTERNE AV «For Europa» liker å framstille seg som motstrømspolitikere. Siden EU-toppmøtet i juni i år har imidlertid flere viktige politikere tatt til orde for tettere integrasjon. For ikke å snakke om EU-kommisjonens president Barroso, som i sin «unionens tilstand»-tale i midten av september også nevnte «f-ordet»: «La oss ikke frykte ordet: En føderasjon av nasjonalstater», sa Barroso.

Men selv om ideen om dypere politisk og økonomisk integrasjon har fått mer gjennomslag, sliter EU-landenes ledere med å artikulere hva dette egentlig innebærer.

Følg oss på Twitter

Situasjonen er satt mest på spissen for Frankrikes president François Hollande, som opplever at krefter både på høyre- og venstresiden stiller seg negative til EUs finanspakt. Hollande må balansere, noe som gjør at ingen riktig vet hva han mener — venstreavisa Libération mener Hollande har mistet visjonen om Europa i frykt for å splitte landet. Det er den visjonen Cohn Bendit og Verhofstadt vil bidra med, og de går hardt ut.

PÅ PRESSEKONFERANSEN i Brussel lener Guy Verhofstadt seg mot mikrofonen, og sperrer opp øynene: «Angrep er det beste forsvar. Europa er ikke problemet. Europa er løsningen», sier han på fransk. «Vi trenger en europeisk regjering», sier han på engelsk. «Vi trenger et føderalt kompass», sier Daniel Cohn-Bendit på tysk, før han slår over på fransk midt i en setning. Så blir det tysk igjen. Verhofstadt bryter inn på nederlandsk. Det er en fascinerende forestilling, men også nokså forvirrende.

Kanskje ligger grunnproblemet i de to mennenes føderale prosjekt her: Er den litt babelske pressekonferansen et symbol på en europeisk offentlig debatt de færreste innbyggere vil følge seg hjemme i?

Hvis nederlandsken er litt rusten og tysken ikke sitter som den burde, vil ikke en franskmann føle seg fremmed på sitt eget kontinent i en sånn virkelighet?

DANIEL COHN-BENDIT ser utfordringen, men mener det ikke finnes noe alternativ til å forsøke. «Dagens unge beveger seg, og når de unge beveger seg, elsker de med hverandre. Sånn er det i livet. Så får de barn, og disse barna blir mindre og mindre nasjonale. Hvorfor kan de ikke få lov til å være europeere, rett og slett? Hvis vi ikke sørger for den muligheten, reduserer vi folks muligheter til å være seg selv. Når jeg ser på mine barn og deres venner — én er sammen med en tysk-marokkaner, én er sammen med en som kommer fra Israel — det er en fantastisk blanding der ute!» Selve definisjonen av nasjonal identitet er i ferd med å miste sin verdi. Derfor trenger vi et europeisk pass, som har plass til denne multikulturelle virkeligheten.

STATSMINISTER: Når Danmarks statsminister (og tidligere EU-parlamentariker) Helle Thorning-Schmidt møter i EU-parlamentet i dag, er det som statsleder. Forfatterne bak «For Europe!» vil ha flere politikere som ser seg selv som europeere, ikke som nasjonalstatens representanter. FOTO: CHRISTIAN LUTZ / AP / NTB SCANPIX
STATSMINISTER: Når Danmarks statsminister (og tidligere EU-parlamentariker) Helle Thorning-Schmidt møter i EU-parlamentet i dag, er det som statsleder. Forfatterne bak «For Europe!» vil ha flere politikere som ser seg selv som europeere, ikke som nasjonalstatens representanter. FOTO: CHRISTIAN LUTZ / AP / NTB SCANPIX Vis mer

«Det er plass til nordmenn også», legger Verhofstadt til. Cohn Bendit er enig. Han smiler bredt: «Også nordmenn, ja! Velkommen skal dere være. Og ta gjerne med dere oljen deres».