Vil løfte et forfatterskap

Nordisk Råd-nominasjonen av Jørgen Norheim kan være et forsøk på å synliggjøre et ukjent forfatterskap et år da ingen regner med at Norge vil få prisen uansett.

Det bekrefter langt på vei deler av den norske juryen som har nominert den litterære outsideren Jørgen Norheim. Den har bestått av litteraturprofessor Hans H. Skei, forfatteren Oskar Stein Bjørlykke og bibliotekar Aud Nordgarden, som er suppleant. I tillegg er Liv Køltzow nominert for «Det avbrutte bildet».

Bokhøst på det jevne

Det er lite som tyder på at komiteen bak Nordisk Råds litteraturpris vil velge en norsk forfatter fra 2002. Norge har fått prisen to år på rad, og det har aldri hendt at et land har begått litterært hat trick og tatt prisen tre år etter hverandre. I 2000 tok Jan Kjærstad prisen for «Oppdageren», siste bind i trilogien om Jonas Wergeland. I fjor var det Lars Saabye Christensen som hentet hjem prisen for romanen «Halvbroren».

- Det er kanskje derfor Jørgen Norheim er nominert?

- Det kan du godt si. Vi gjorde noe av det samme i fjor, sier Hans H. Skei.

- Den andre boka vi nominerte («Vi vet så mye» av Hans Herbjørnsrud, red.anm.) fortjente å bli framhevet og lest. Det skjedde da også både på nasjonalt og lokalt plan. Å nominere ei bok har en fin bivirkning som fungerer på mange måter. Det kan gi en ukjent forfatter et puff.

Skei legger vekt på at dette er en bokhøst på det jevne, som ikke har vært preget av de store høydepunktene.

- Norheim er kanskje ikke et lett og opplagt valg. Dette har vært en veldig jevn bokhøst, og det er ingen romaner som hever seg veldig, sier Skei.

Fra samme forlag

Litteraturprofessoren har likevel ikke problemer med å hente fram superlativene når han begrunner valget av Norheims «Ingen er så trygg i fare».

- Romanen er både sprelsk og humoristisk. Den spiller seg opp mot tradisjoner som salmer og diktning. Romanen driver samtidig harselas med Carl I. Hagen. Boka har en halvfantastisk hovedperson som er ute av denne verden. Han har kompetanse på de utroligste områder. Romanen er en blanding av det konkrete historiske og det umulige. Den er dessuten pregnant actionpreget samtidig som den er poetisk i de litterære allusjonene, sier Skei.

Han holder fram Norheim som en av to- tre skribenter i særklasse innenfor nynorsken. Her får han støtte av forfatteren Oskar Stein Bjørlykke, som også er nynorskforfatter.

- Dette er ei god og rik bok som kan leses på mange måter. Det er en infam politisk satire kombinert med eventyr og historiefortelling.

Forfatteren Bjørlykke gir ut bøkene sine på Samlaget - det samme forlaget som Norheim bruker.

- Er dette et håndslag til en forfatterkollega?

- Det er en urimelig innvending. Det skal alltid være en forfatter med i komiteen. Hadde alle tre vært forfattere ville dette vært en problemstilling. Sist satt Linn Ullmann i komiteen, sier han.

Nominert for ofte

Nordisk Råds litteraturpris ble første gang delt ut i 1962, og siden den gang har Norge fått den åtte ganger. Mange vil være uenig med Skei i at 2002 har vært en bokhøst på det jevne. Kritikerne mener Linn Ullmann har skrevet sin beste bok hittil og Nils Fredrik Dahl har fått svært gode anmeldelser for sin «På vei til en venn». I tillegg har de tre «'stadene» Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad kommet med romaner. Men bokhøsten har kanskje først og fremst vært de gode lyrikernes år. Stein Mehren, Steinar Opstad, Torgeir Scherven, Tone Hødnebø og Jan Erik Vold har alle levert fine diktsamlinger.

- Norge har jo flere gode diktsamlinger ute i år?

- Ja, vi kunne godt slått et slag for poesien. Men det er mye fin poesi i Skogheims roman også. Det finnes dessuten gode lyrikere som er nominert så ofte at det blir et problem å nominere dem igjen.

- Hvem tenker du på?

- Stein Mehren er jo bokaktuell denne høsten. Men han har blitt oftest nominert uten å få prisen. I et år da det ikke er så sannsynlig at Norge får prisen, er det ikke særlig hyggelig å nominere han, sier Skei