Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Norsk jordbruk

Vil MDG legge ned distriktsjordbruket?

Selvsagt skal landbruket kutte utslipp. Med en historisk klimaavtale er vi enige om å kutte 5 millioner tonn CO2. Og vi gjør det samtidig som vi sikrer et landbruk i hele landet.

TRIST: Arild Hermstad og MDG vil ha en omlegging av landbrukspolitikken og økte priser på kjøtt. Dette vil medføre den største sentraliseringen av landbruksstøtten og landbruksproduksjonen, som noen gang er gjennomført i Norge, skriver innsenderne.
TRIST: Arild Hermstad og MDG vil ha en omlegging av landbrukspolitikken og økte priser på kjøtt. Dette vil medføre den største sentraliseringen av landbruksstøtten og landbruksproduksjonen, som noen gang er gjennomført i Norge, skriver innsenderne. Vis mer
Meninger

MDG har kommet med tungt skyts mot norske bønder. Det er bare trist. Norske husdyr står for omtrent 4–6 prosent av klimagassutslippene i Norge, mens fossile kilder står for 80 prosent.

MDGs talsperson Arild Hermstad framsetter noen merkelige påstander i Dagbladet, når han insinuerer at regjeringen og norske bønder ikke er opptatt av å løse klimautfordringene.

MDG vil ha kjøttfri sone og skrote statsstøttet opplysningsarbeid som fremmer kjøtt og egg i kostholdet. MDG hevder vi er «altfor kjøttavhengig» og vil at forbrukerne skal spise mye mindre kjøtt. For å få til dette vil MDG ha en omlegging av landbrukspolitikken og økte priser på kjøtt.

Vi vil advare mot denne politikken, som vil medføre den største sentraliseringen av landbruksproduksjonen og landbruksstøtten som noen gang er gjennomført i norsk historie.

Hermstad påstår at landbruket ikke vil omstille seg. Det faller på sin egen urimelighet. Landbruket både må og vil tilpasse seg klimaendringer, og jordbruket har redusert sine klimagassutslipp over flere tiår. I 2019 inngikk jordbruket en historisk og ambisiøs klimaavtale med staten der de forplikter seg til å kutte i klimagassutslippene og øke opptaket av karbon.

Det er viktig å minne om hva norsk landbruk er, og hva vi faktisk kan produsere i Norge. To tredeler av jordbruksarealet i Norge er gras- og beitearealer, og det meste av jordbruksarealet er lite egnet for å produsere annet enn fôr. Det er mulig å dyrke korn og grønnsaker på noen områder hvor det er grasdyrking i dag. Men det må være lønnsomt, det må være etterspørsel i markedet og det må finnes infrastruktur for mottak og foredling. Produksjonen må også være konkurransedyktig mot import.

Hermstad har helt rett i at matsvinn er et problem. Matsvinn er en viktig sak for KrF og det var vi som fremmet forslag om å innføre en matkastelov. Det er viktig at myndighetene og hele matbransjen jobber sammen om å redusere matsvinnet. Det gjør vi systematisk gjennom bransjeavtalen. Forbrukerne står for over halvparten av matsvinnet i Norge, og det er viktig å tenke tiltak som også skaper atferdsendringer hos forbrukerne. Der er kunnskap om mat og holdbarhet et viktig grep.

Forbrukerne velger selv hva de vil spise. Vi mener selvsagt at folk bør følge kostholdsrådene av hensyn til helsa. Det betyr at en del bør redusere sitt kjøttforbruk, men noen kan også øke sitt forbruk, uten å være i strid med rådene. Samtidig bør de fleste øke inntaket av frukt og grønt og fisk. Derfor har regjeringen også satt ned et eget utvalg for å økt innovasjon og norsk produksjon av frukt og grønt.

KLIMA: MDG foreslår en radikal økning i flyprisene både innen- og utenlands i sitt alternative budsjett. Video: NTB Scanpix Vis mer

Kjøttimport er ikke bra for klimaet. Norsk jordbruk bør produsere så mye som mulig av den maten norske forbrukere vil ha. Produserer vi ikke maten selv, så vil den komme fra et annet sted. Det blir ikke noe bedre klima av å redusere norsk produksjon på en måte som gir økt grensehandel eller økt import. Da «flyttes» bare utslippene til andre land.

Vi ønsker ikke å endre norsk landbruk på en slik måte at vi har mindre bruk for norske bønder. Vi vil ha fokus på hva landbruket kan gjøre for å få ned klimautslippene. Da har vi bruk for den norske bonden, og det hver enkelt av bøndene kan gjøre.

Et levende og bærekraftig norsk landbruk er en viktig nøkkel i å få til grønn vekst framover og lykkes med å løse de klimautfordringene vi står overfor.

Hele Norges coronakart