SVARER KOLLEGA: Fastlege Olav Gunnar Ballo i Alta svarer overlege ved Narvik sykehus, Sverre Håkon Evju, som 6. november skrev kronikken «Blør vi saktere?».  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
SVARER KOLLEGA: Fastlege Olav Gunnar Ballo i Alta svarer overlege ved Narvik sykehus, Sverre Håkon Evju, som 6. november skrev kronikken «Blør vi saktere?». Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Vil millioner dø uten apotek i Utvika?

Jeg har til gode å oppleve at en eneste pasient har mistet livet lokalt fordi vi manglet sykehus med akuttkirurgisk beredskap.

Meninger

Spesialist i allmennmedisin og overlege ved Narvik sykehus, Sverre Håkon Evju, hevder i Dagbladet fredag 6. november at «kort avstand til sykehus har berget mange liv». I artikkelen setter han likhetstegn mellom nærhet og kvalitet og gjør faren for å blø til døde når akuttkirurgien forsvinner fra lokalsykehuset til et kraftfullt retorisk poeng. Ifølge Evju kan budskapet «Blør vi saktere?» leses på tusenvis av T-skjorter båret av befolkninger nær en nedleggingstruet akuttavdeling.

Slik bidrar helsepersonell til å spre frykt i befolkningen, også når budskapet helt mangler vitenskapelig belegg. Da jeg fortsatt satt på Stortinget kunne jeg med stigende undring høre kirurger ved Aker sykehus fortelle at selv Ringveien var så lang at liv ville gå tapt langs den når hardt skadde pasienter ikke lenger kunne opereres like nord for Sinsenkrysset, men i stedet måtte til Ullevål for å få berget sine liv.

Narvik, som huser sykehuset Evju slår ring om, er Nord-Norges sjette største kommune. På plassen foran ligger Alta, med 144 kilometer til nærmeste sykehus, i Hammerfest.

Jeg har praktisert som kommune- og fastlege i Alta fra 1985, avbrutt av tolv år på Stortinget, hvorav ti år i helsekomiteen. Det bemerkelsesverdige er at jeg gjennom disse tretti årene enda har til gode å oppleve at en eneste pasient har mistet livet lokalt i Alta fordi vi manglet sykehus med akuttkirurgisk beredskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derimot kan jeg minnes en rekke hardt skadde pasienter som aldri burde ha vært innlagt ved lokalsykehuset i Hammerfest. I stedet burde de ha vært transportert direkte til Universitetssykehuset i Tromsø, slik at verdifull tid ikke ble forspilt på veien til kompetente kirurger innen traume- og nevrokirurgi, fagområder som lokalsykehusene ikke har, og ikke bør ha, på grunn av for lite befolkningsgrunnlag og for få hendelser gjennom året til å holde fagligheten oppe.

Burde disse pasientene vært behandlet lokalt i Alta, gitt at kommunen hadde et lokalsykehus med akuttkirurgisk beredskap? Definitivt ikke. Som i Narvik er Alta, med sine 20000 innbyggere, en for liten kommune til å kunne ivareta bredden som kreves innen akutt traume-, nevro- og bløtdelskirurgi. De hardest skadde pasientene, som det haster mest med å få diagnostisert og operert, bør til et universitetssykehus for behandling.

På veien dit bør man ha en godt utbygd ambulansetjeneste, inkludert luftambulanse, med høyt spesialisert personell. Alta har det. Myten om at flyet sjelden kommer på vingene på grunn av høst-, vinter- og vårstormer, som Evju bygger opp om i sin artikkel, har liten rot i virkeligheten. Etterspør man tall som kan underbygge påstandene om livene som gikk tapt på grunn av vær- og føreforhold eller lokale sykehustilbud som forsvant, blir forkjemperne for lokal akuttberedskap svar skyldige.

Derimot sitter Statens helsetilsyn på solid tallmateriale om dødsfall ved lokalsykehus, både ved fødeavdelinger og innen kirurgi, betinget av mangel på lokal kompetanse og høy bruk av innleide vikarer med liten kjennskap til lokale forhold. I Kirkenes døde et barn under en fødsel, fordi den vikarierende gynekologen viste seg å mangle erfaring i å ta keisersnitt. Under en senere nedkomst døde både mor og barn ved det samme sykehuset. Ved begge tilfeller hadde Statens helsetilsyn innsigelser til lokal beredskap og kompetanse.

Når lokalavisen Sør-Varanger Avis omtalte hendelsene på lederplass, var hovedbudskapet at det ikke måtte føre til en debatt om fødeavdelingen. Slik søker man å fortie de faglige utfordringene norske lokalsykehus står overfor når det gjelder akuttkirurgisk beredskap, av frykt for tapet av lokale arbeidsplasser og lokal prestisje.

Da jeg fortsatt satt på Stortinget, besøkte jeg sammen med helsekomiteen en rekke av landets lokalsykehus. Her møtte vi ortopediske avdelinger med døgnkontinuerlige vaktordninger der det kunne gå flere dager mellom hver innleggelse. Beredskapen var riktignok en berikelse for ortopeden i vakt, men for befolkningen representerte den mest av alt en falsk trygghet, og et svært ressurskrevende blindspor på veien til adekvat traumebehandling hvis ulykken først var ute.

Også i Alta ropes det på akuttkirurgiske tjenester og egen fødeavdeling fra lokalpolitikere på jakt etter stemmer og jordmødre på jakt etter jobb. Men Altas befolkning må ha krav på den samme kompetansen som Tromsøs befolkning når ulykken rammer eller barnet er i ferd med å fødes med setet ned.

Med godt utbygde ambulanseflytjenester i Finnmark bør de hyperakutte hendelsene til Tromsø, slik også befolkningen i Nordland vil være tjent med at akuttkirurgien samles til langt færre enn fylkets sju sykehus.

Fagfolks oppgave bør ikke være å skremme folk til å kjøpe fakler og gå i tog, kledd i T-skjorter med påskrift om blod som flyter. Faglige krav tilsier at en pasient med massive bruddskader og mulige indre blødninger ikke hører hjemme på et lokalsykehus. I stedet bør pasienten raskest mulig stabiliseres og fraktes sikkert med bil- eller luftambulanse til et høykompetent universitetssykehus.

Når man har kunnet gjøre dette trygt og sikkert fra Alta til Tromsø siden tyske soldater forlot fylket i 1944, er det ingen grunn til å frykte for livet til Narviks befolkning heller, med en kjøreavstand på 112 kilometer til Harstad. Gjennom luften nås Tromsø like raskt fra Narvik som fra Alta. Hvorfor tror Evju at befolkningens blod flyter langsommere i Alta enn i Narvik? Eller mener Hivju i fullt alvor at Alta bør få etablert en akuttkirurgisk avdeling? Hvis han mener at liv og helse er i fare i Narvik når akuttkirurgen forsvinner, blir jo dette konsekvensen av hans resonnement om blod som renner raskt i sør som i nord, også der hvor ingen fagfolk bor.

Arthur Arntzens formulering om at «Får vi ikke apotek i Utvika kommer millioner til å dø» var ikke tatt ut av luften. Formuleringen i seg selv hadde naturligvis ingen sannhetsgehalt.

Men den speiler presist lokalsykehusforkjempernes hang til overdramatisering av hvor mange sår som blør og hvor mange hjerter som stanser når lokalt helsepersonell ikke lenger har tilgang til lyssterke lamper og lange, skarpe kniver.