CROWDFUNDING: Christer Falck vil bidra til at så mange som mulig platene på Morgenbladets liste over tidenes beste norske plater utgis på vinyl, mot forhåndsbetaling fra minst 300 platekjøpere per utgivelse. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
CROWDFUNDING: Christer Falck vil bidra til at så mange som mulig platene på Morgenbladets liste over tidenes beste norske plater utgis på vinyl, mot forhåndsbetaling fra minst 300 platekjøpere per utgivelse. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Vil nyutgi norske klassikere på vinyl

Men bare om du betaler på forhånd.

«IX» med Bendik Hofseth, «Vømmøl'n» med Vømmøl Spellmannslag, «Filosofem» med Burzum, «Et Hundeliv» med Jokke & Valentinerne, «That Great October Sound» med Thomas Dybdahl, «Winter Poem» med Radka Toneff, «Brunost No Igjæn?» med Knutsen & Ludvigsen: Snart kan et flertall av platene på Morgenbladets liste over det en jury mener er tidenes 100 beste norske bli tilgjengelige på vinyl — om mange nok vil ha dem.

Men har vi godt av det?

I boka «Retromania» (Faber & Faber, 2011) skriver musikkskribenten Simon Reynolds tankevekkende om hvordan popkulturen står i fare for å råtne på rot når musikkjøpere, bransje og skapende artister i økende grad kanaliserer energien mot fortida. Man kjenner et stikk av dårlig samvittighet, der man gløtter opp fra boka mot et fjell av nyutgitt Pink Floyd og Robert Johnsons samlede på ti tommers steinkake-replikaer.

SAMTIDIG er det vanskelig å ikke glede seg over at store deler av den norske musikkarven nå hentes fram fra glemselen. Den kommer i så vel digital som analog tapning. Mens musikktjenesten Wimp tilbyr et imponerende antall norske utgivelser som til nå ikke har vært tilgjengelige digitalt under banneret Nygammalt, sverger Christer Falck til fysisk format.

Sammen med Morgenbladet står Falck Forlag bak kåringen av norgeshistoriens 100 beste plater, og Falck ønsker å bidra til at så mange som mulig av platene på lista utgis på nytt i begrenset opplag på vinyl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man kan mene hva man vil om utvalget på lista og om hvem som har fått stemme den fram, men her er det uansett snakk om en lang rekke essensielle norske plateutgivelser som i dag er svært vanskelige eller umulige å oppdrive i det analoge formatet.

PROSJEKTET skal finansieres gjennom en såkalt crowdfunding-modell, der platene bare gis ut om mange nok sier seg villige til å betale for hver enkelt utgivelse. Navnet er inspirert av crowdsourcing, en betegnelse på nettbaserte dugnadsprosjekter som Wikipedia. Falck opptrer i denne sammenheng som mellommann mellom platekjøpere og plateselskap.

Alle som har lempet møllspiste sofaer i regi av loppemarkedet til avkommets musikkorps, vet at dugnadsfinansiering av kultur ikke er noen nyhet i seg selv. Det nye er hvordan konseptet nå strømlinjeformes, kommersialiseres og distribueres via nettet.

Alle slags prosjekter, arrangementer og utgivelser kan i teorien finansieres på denne måten. Utgi din egen bok? Samle støtte til en god sak? Arrangere Prince-konsert for hundre mennesker på Mono, til ti tusen kroner billetten? Alt er mulig, bare mange nok vil være med å betale.

— Jeg har holdt på med dette lenge, jeg visste bare ikke at det hadde et navn, sier Falck til Dagbladet. Som plateselskapsdirektør har han blant annet drevet vellykket og lukrativ crowdfunding av artisten Bellman, gjennom en målrettet satsing mot artistens lokalmiljø i Larvik.

Falck nevner Martin Revheims vellykkede stunt med å skaffe klubben Blå et nytt flygel ved å selge graverte tangenter til bidragsytere som ga 5000 kroner hver, som det kanskje tidligste vellykkede eksemplet på denne typen kulturfinansiering i Norge.  Nå er Falck involvert i crowdfunding-selskapet New Jelly, sammen med blant andre Turboneger-bassist og programleder Thomas Seltzer.

Forretningsmodellen skal altså blant annet bruke til å selge norske klassikere på vinyl. Alternativt kan man kanskje mistenke at vinylklassikerne skal brukes til å selge forretningsmodellen.

—.Vi gjør dette i samarbeid med plateselskapene. Hvis minimum 300 mennesker betaler inn 200 kroner hver for ei plate, går vi til selskapet med pengene, og de trykker et opplag eksklusivt til de som har betalt. Når vi ikke målet, får de som har betalt pengene tilbake. Det kan jo bli noen nedturer for de artistene som ikke blir presset opp, men det er null risiko, forsikrer Falck.

BORTSETT FRA tapt ære, selvsagt. New Jelly tar fem prosent for jobben, ifølge Falck. For det plateinteresserte publikum er dette en ny situasjon: Hundre norske klassikere kan bli tilgjengelige på LP, men har man lyst på noen av dem, må man selv ta grep og bidra til at de blir utgitt.

Så kan det selvsagt diskuteres om det er sunt at plateselskapenes nyutgivelsespolitikk overlates til det platekjøpende publikum på denne måten, men husk at alternativet sannsynligvis er at platene ikke kommer i det hele tatt.

Alle som husker ham fra tida han drev platebutikken Bennis Musikk på Aker Brygge, vet at Falck brenner for skiver. Putt gjerne inn velfortjent Linni Meister-sarkasme her, men i det sivile er det Prince, David Sylvian og ECM-katalogen komplett det går i. Hans egen topp 5 fra Morgenbladet-lista, blant dem som er offentliggjort så langt: 1. Bendik Hofseth: «IX» 2. When: «The Black Death» 3. Opaque: «Gourmet garbage» 4. Ole Paus: «Der ute — der inne» 5. Midnight Choir: «Amsterdam Stranded».

Skulle det skjære seg med vinylen har vi alltids lista på Wimp. Men det blir liksom ikke helt det samme.

PÅ VINYL: Knutsen og Ludvigsen under lanseringen av «Fiskepudding! Lakrisbåter!» i 1980. Duoen er allerede inne med «Brunost No Igjæn?» på Morgenbladets liste over tidenes norske plater. Om mange nok vil, nyutgis den på vinyl i begrenset opplag. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet
PÅ VINYL: Knutsen og Ludvigsen under lanseringen av «Fiskepudding! Lakrisbåter!» i 1980. Duoen er allerede inne med «Brunost No Igjæn?» på Morgenbladets liste over tidenes norske plater. Om mange nok vil, nyutgis den på vinyl i begrenset opplag. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet Vis mer