KRITISK: Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er skeptisk til at Riksadvokaten åpner for at mediene kan straffes.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KRITISK: Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er skeptisk til at Riksadvokaten åpner for at mediene kan straffes. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

- Vil ødelegge for varslere

Både varslere og ytringsfriheten vil lide dersom mediene straffes for taushetsbelagt informasjon, mener eksperter.

(Dagbladet): I går kunne Dagbladet avsløre at Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for at media skal kunne straffeforfølges for å videreformidle informasjon de har fått gjennom at andre har begått et straffbart brudd på taushetsplikten.

Dette får ytringsfrihetseksperter til å reagere.

- Det er mange problemer med en eventuell lovendring som dette, sier professor i rettsinformatikk Jon Bing.

Han satt også i ytringsfrihetskommisjonen under ledelse av Francis Sejersted, og mener det i tillegg til å skape problemer av rettsteknisk art, også vil være uheldig for ytringsfriheten.

- Ikke ønskelig - Man vil få en lavere grad av åpenhet. Hvis ikke videreformidlingen i seg selv er et lovbrudd, som for eksempel ved publisering av injurierende påstander, så er det ikke ønskelig å gjøre videreformidlingen ulovlig bare fordi det forrige leddet i kjeden begikk et lovbrudd, sier Bing, som presiserer at diskusjonen i seg selv er prisverdig.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener at et liknende scenario som det Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for, ville vært utenkelig i Sverige.

- De har en sterkere beskyttelse av kilden og kildevernet, og bruker som argument at det fører til mindre spekulasjoner og færre lekkasjer. Når tiltalebeslutningen foreligger, så er alt bevismateriale åpent i Sverige. Riksadvokaten har tidligere uttalt at dette er et system han vil vurdere, sier Kokkvold.

- Dårlig ide Han mener det Riksadvokaten nå åpner for går i motsatt retning, og vil utgjøre en innskrenkning av medias rett til å formidle. Det vil også skape et problem for varslerne, mener Kokkvold.

- Det er grunn til å tro at varslere i større grad vil nøle med å gå til pressen, og at pressen vil nøle med å publisere slikt materiale. Jeg er sikker på at dette er en dårlig ide, sier han.

Kokkvold viser også til at lekkasjene som så langt har kommet fram i kjølvannet av 22. juli, stort sett har vært uproblematiske.

- Mediene har rapportert fra politiets interne evalueringsrapporter som viser svakheter ved beredskapen. Jeg vil tro at 22. juli-kommisjonen er glad for informasjonen de har fått. Men media skal være store nok til å innrømme at lekkasjer fra vitneavhør kan være problematisk, sier Kokkvold.

Overrasket Busch Tor-Aksel Busch presiserer at det kun er snakk om en utredning, og at Riksadvokaten ikke har konkludert i saken.

- Men de som mener at dette spørsmålet ikke en gang bør utredes, må være såre fornøyd med tingenes tilstand. Det overrasker meg, sier han til Dagbladet.

Han erkjenner at han tidligere ikke har vært for en slik lovendring.

- Men det har blitt noen endringer i dekningen av kriminalsaker med utgangspunkt i 22. juli. Skulle man gå videre med en lovregel må man få en regulering som ikke omfatter alle situasjoner, sier han.

- Men ser du at det kan være problematisk?

- Det er ingen tvil om at det her foreligger kryssende hensyn, og at det i siste omgang må tas en politisk avveining, svarer Riksadvokaten.

I HARDT VÆR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Om trygdesvindel. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
I HARDT VÆR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Om trygdesvindel. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet Vis mer