Anmeldelse: Svingen/Egeland/Aamodt - «Marg & Bein - 8 grøss»

Vil skremme vettet av barna

Tom Egeland er ny på forfatterlaget bak vår mest kjente grøsserserie for barn.

GRUFULL TRIO: Den nye forfattertrioen bak «Marg & Bein» er drevne formidlere for barn. Ingunn Aamodt har nylig mottatt priser for to av bøkene sine i serien; «Dukken» og «Dukkens rette eier». Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
GRUFULL TRIO: Den nye forfattertrioen bak «Marg & Bein» er drevne formidlere for barn. Ingunn Aamodt har nylig mottatt priser for to av bøkene sine i serien; «Dukken» og «Dukkens rette eier». Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

«Marg og Bein - 8 grøss»

Ingunn Aamodt, Arne Svingen, Tom Egeland

5 1 6
«Skrekkelige fortellinger»
Se alle anmeldelser

Tolv år etter oppstarten er «Marg & Bein» vår mest kjente og leste grøsserserie for barn. Suksessoppskriften har vært: Tre rutinerte forfattere, et dynamisk og dialogdrevet språklig uttrykk, høyt tempo, høyt spenningsnivå. Nå er forfatterstaben fornyet. Jon Ewo, som har vært med fra starten i 2007, gir stafettpinnen videre til spenningsforfatter Tom Egeland. Sammen med Arne Svingen og Ingunn Aamodt sørger han for at serien - nå med «8 grøss» - fortsatt serverer kvalitet og grufullhet til barna.

Sperret inne

Serien spenner fra realistisk spenningslitteratur, til fortellinger om det som skjer i utkanten av virkeligheten og bortenfor, med spøkelser og zombier. I «8 grøss» bidrar alle tre forfatterne med kortfortellinger. Arne Svingens to fortellinger ligger tettest opp til virkeligheten og samfunnsfenomener. «Killerklowns» og nettkontakt er stikkord. I «Nettvennen» oppsøker Jonas jenta han har chattet med. Hun viser seg å være en stiv, monotont-snakkende skikkelse og en nikkedukke for faren – som ikke vil slippe Jonas ut av huset igjen. Grøss.

Tom Egelands fortellinger har en roligere tone og trekker veksler på (gode) barnebøker han har skrevet tidligere, som «Piken i speilet» (2008) og «Katakombens hemmelighet» (2013). Han supplerer fortellingene med fakta-felt, blant annet om Keopspyramiden, der en av skikkelsene hans blir sittende fastklemt. Ingunn Aamodt åpner samlingen med en fortelling om Sanna og fetteren, som forviller seg inn i en skog. Fortellingen er tilsynelatende knapp og uforløst, men plukkes snedig opp senere i boka. Slike overraskelser er gull.

Gufne grøss

For alle tre forfatterne er innestengthet et sentralt motiv. Aktørene opplever å bli innesperret; i en kjeller, i en tunnel, i et skummelt hus. Eller i en annen virkelighet - som i et brettspill, i en drøm, eller i et speil. Klassiske grøsser-elementer som mørke skoger og kjellere, dukkeaktige skikkelser, tvillinger, ideen om å være levende begravd, anvendes flittig og med ønsket effekt. Angsten og klaustrofobien ligger i tykke lang i boka.

Det er nokså lett å tenke seg fram til fortsettelsen i flere av fortellingene, i alle fall for en voksen leser. Men alle fortellingene byr på skikkelig gufne grøss. «Gutten i speilet» og «Klovn i gata» er blant de beste. Det skumleste er at fortellingene stiller spørsmål ved de tryggeste av alt: vennene dine, familien din, de voksne. Denne uhyggelige usikkerheten gjør «8 grøss» til treffsikker skrekkfiksjon som vil få det til å gå igjennom marg og bein på barna.