Vil skrive deLillos-bok

20 år etter deLillos' første konsert vil Lars Lillo-Stenberg skrive en bandbiografi. Men først viste han oss det gamle hullet i gjerdet. Det ved Frognerbadet.

Dette er en liten historie fra en tidlig sommerdag i hjertet av Oslos vestkant, Frogner plass. Utebord på et konditori selvsagt. Sammen med Lars Lillo-Stenberg. Uten støy. Det er artisten selv som snakker mens vi rusler opp til Frognerbadet.

- Her oppe pleide det å være et hull i gjerdet som vi brukte ofte. Det er ikke sikkert det er der nå, sier Lars, som guider oss innover i barndommens buskeallé.

Men jo da, nettinghullet er der og ut kommer tekstlinjene:

«Dette er ikke snakk om nostalgi

Solen skinner og det er skikkelig varmt

Jeg har med pose med et handkle i

Og en badebukse det var flaks at jeg fant

Jeg slikker på en Split mens jeg runder Mathiesen

Og spiser opp resten av det gule på isen

Mens jeg parkerer sykkelen utenfor Frognerbadet»

- Skal jeg gå inn? spør Lars, og drar oss ut av sangen.

Og så han, da, av alle!

Den moderne presse presser ham til å klyve inn. Forkastelig, men før ulydigheten suste vi av gårde i tid og minner.

Begynnelsen

Om den første konserten på The Wall i Oslo i 1984:

- Jeg hadde lenge trodd at jeg skulle være soloartist. Jørn Christensen er en venn som hadde gjort demoer for meg og mente jeg måtte ha et band. Bitten Forsudd var bookingansvarlig på The Wall, og hadde hørt en demo. Hun sa låtene var kjempekule og hun lurte på om vi ikke skulle varme opp for Circus Modern på påskeaften. Jeg hadde tre uker på meg til å skaffe et band.

- Sammen med Rune på trommer og Sven på bass må datoen 21. april være den uoffisielle oppstarten til deLillos. Jeg husker jeg tenkte på denne konserten dag og natt, men samtidig på en måte var jeg ikke nervøs. Jeg visste jeg hadde laget noen rare sanger som bare jeg hadde, det var jeg veldig trygg på. Samtidig var Jørn veldig snill mot meg. Vi fikk lov til å låne utstyr av Circus Modern, og jeg fikk låne Jørns gamle herpa Telecaster. Vi spilte sju låter, og responsen var bra.

Lars drikker moderne kaffe. Lillo også. Et par måker svever over bydelen.

Vestkantrock

Om uttrykket vestkantrock:

- Jeg husker at Harald Hornmoen skrev en artikkel om oss i Beat der han fortalte om en konsert vi hadde på Renegate 18. mars 1985. Her var det stort sett folk vi kjente som var i salen og som ropte at vi var dekadente. Dette kjørte vi som en vestkantflipp. John Ege var innom denne konserten som en slags spion, og han sa til noen bookingansvarlige at bandet spilte vestkantrock. Etterpå ble vi spurt seriøst om vestkantrock var tingen.

- Beat skrev også en artikkel med overskriften «Vestkant-rebellene kommer». Plutselig ble det mye skriverier om tekstene og vestkanten, men jeg hadde egentlig ikke tenkt det sånn. For meg var tekstene snodige og bevisst gammelmodige, men media bygde opp et image som vi ikke var kommet på.

«Neste sommer»

Om å gå på Steinerskolen og fantasi:

- Jeg hadde en lærer på Steinerskolen som syntes det var morsomt å lese det jeg skrev, og det gjorde at jeg følte meg fri til å fantasere. Jeg fikk masse feedback. Det var ei utrolig oppløftende tid. Men jeg hadde aldri sett på meg selv som skribent, først og fremst musiker. Jeg hadde ikke blitt skribent hvis jeg ikke hadde begynt å spille gitar.

Om «Neste sommer»:

- Om jeg er lei av den sangen? Nei, men den er litt spesiell for deLillos. Plata vår var ferdig og vi hadde spilt inn alle låtene. Produsenten Kyrre Fritzner sa at han hadde en visjon at vi skulle spille en «rett på»-låt i D-dur, litt sånn som Teenage Fanclub. Poprock og veldig melodiøs pop kombinert med skikkelig rufsete gitarer. Jeg gikk hjem og laget låten i D-dur, men så endte jeg opp med refrenget i H-dur. Hørte for meg noe fint, men visste ikke helt hva. Da Kyrre hørte dette, bare snudde han seg og sang melodien. Vi hørte at det var coolt, men syns det var fjernt og litt Grand Prix. Fjernt fra min melodisans.

- Teksten? Fant først på «Når du en gang kommer». Jeg ville lage en idé om at sommeren allerede hadde vært, det motsatte har alltid vært et stikkord for mine tekster. Men samtidig bestemt vi oss i bandet at «Neste sommer» skulle bare være idyll og plutselig hadde vi tekst og melodi som var veldig lite typisk deLillos.

- Om jeg er lei låten? Nei, overhodet ikke lei den. Den har disse vendingene. De første fire- fem åra vi skulle spille den live fikk vi det ikke til i det hele tatt. Den datt sammen for oss. Vi tilhører 80-tallsbandtradisjonen som spiller kontant og stakkato. Det var det deLillos var best på. Låta gikk greit å spille i studio, men live ble det en svømmebassengfølelse. Men plutselig satt den. Nå spiller vi den bra, og jeg liker å spille den.

Øvingen

Lars tar oss med til iskiosken og den lille verdenen ved steinen i Kruses gate der han vokste opp.

Om å øve:

- Vi øver hver tirsdag, og vi har veldig lyst til å lage ei ny plate. Øve er noe nytt for oss. Det er femten år siden sist kanskje. Det er fantastisk å vite at vi øver, og at vi sjekker ut ting uten stress. Det å øve uten at vi skal ut på turné eller i studio er noe nytt.

Lars sier takk. Neste år er det igjen 20 år siden noe skjedde med bandet. deLillos første singel «Johnny Fredrik/Fugl i bur» kom ut. I 2005 blir det en markering med ny studioplate også. Kanskje også en deLillos-biografi signert Lars.

- Det må du tone litt ned. Tror ikke det blir tid til å gjøre det skikkelig med en nyfødt og ny plate.

Lars går fortaulangs hjem. Lillo også.

Vi sitter igjen med en liten dings av en kake pluss en hjerne som igjen er. Ja, dere vet. Alene.

GJERDELANGS: Lars Lillo-Stenberg våren 2004. På gamle stier for å finne det gamle hullet i gjerdet ved Frognerbadet, et sted deLillos har et tekstmessig nært forhold til. Sammen med Lars fant vi den alternative døra inn til stupebrettfantasien. - Noen mener deLillos har så mange sanger om Oslo, men det er ikke så mange. Sveve over byen handler nødvendigvis ikke om Oslo, sier Lars.
PÅ FROGNER: Ruslende langs bassengkanten snakker Lars Lillo-Stenberg om deLillos for 20 år siden. I framtida ønsker han også å jobbe med musikk for film og teater.