Vil styrke ytringsfriheten

I INNLEGG

i Dagbladet har Helge Rønning (5.7.) og Nils Rune Langeland (11.7.) utlagt regjeringen slik at den vil innskrenke ytringsfriheten og gå inn for forhåndssensur av ikke-trykte ytringer. Dette er ikke riktig og krever et svar.

Ytringsfriheten er grunnleggende i et demokrati. Langeland fremhever med rette at Norge har en ærerik tradisjon på dette området. Denne tradisjonen skal fortsette og utvikles videre. Den norske tradisjonen og § 100 fra 1814 har imidlertid ikke vært til hinder for enkelte former for forhåndskontroll med ytringer, som filmkontrollen og videokontroll.

YTRINGSFRIHETENS

begrunnelse ligger i sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse. Regjeringen går inn for å presisere i grunnlovsbestemmelsen at en begrensning i ytringsfriheten må la seg forsvare opp mot disse begrunnelsene. Skal noen forhåndskontroll - det prinsipielt alvorligste inngrep i ytringsfriheten - kunne forsvares, må det i tillegg tungtveiende hensyn til. Forhåndskontroll skal ikke rette seg mot politiske ytringer. Uavhengige domstoler vil våke over at dette forblir en realitet.

I stortingsmeldingen forklarer regjeringen nærmere i hvilke tilfelle det bør være mulig for lovgiverne å innføre en begrenset forhåndskontroll. Regjeringen har ikke sett det som realistisk å gi grunnlovsvern mot enhver form for forhåndskontroll. Det må f.eks. være mulig å beslaglegge brev ved bekjempelse av kriminalitet.

Grunnlovens bestemmelse om forhåndskontroll har hittil bare hatt trykte medier for øye. Nå går regjeringen inn for at den også skal omfatte andre medier. Slik styrkes ytringsfriheten. Vår erfaring siden 1814 har samtidig vist verdien i et grunnlovsforbud mot forhåndskontroll av trykte skrifter som er tilnærmet absolutt. Det vil regjeringen beholde.

DET ER ENIGHET

både om ytringsfrihetens verdi og dens behov for beskyttelse. Uenigheten kan være uttrykk for litt forskjellige vurderinger i ytringsfrihetens randsone. Men mest synes den å bunne i forskjellige måter å utforme grunnlovsvernet på.

Regjeringen mener at Grunnlovens ordlyd i større grad bør gi klart uttrykk for hvor langt grunnlovsvernet for ytringsfriheten strekker seg og hvilke begrensninger den har. Ytringsfrihetskommisjonen foreslo en ordlyd som er mer absolutt, men som forutsetter forskjellige innskrenkende tolkinger med utgangspunkt i kommisjonens merknader.

Ifølge saksordføreren i Stortinget, Martin Engeset, vil stortingskomiteens innstilling bli gjennomgått en gang til ved høstens stortingsbehandling for å være helt sikker på at intensjonene blir ivaretatt på beste måte.