FORANDRING: Sigvart Dagsland mener det er på høy tid med en forandring i fordelingen av strømmeinntekter. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
FORANDRING: Sigvart Dagsland mener det er på høy tid med en forandring i fordelingen av strømmeinntekter. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Vil subsidiere strømmetaperne

Sigvart Dagsland vil fordele Spotify- og Wimp-inntekter på en ny måte.

(Dagbladet): Artist Anita Skorgan tok i helga et oppgjør med hvordan pengene fra de forskjellige strømmetjeneste blir fordelt ut til artistene (kan leses med Dagbladet Pluss-abonnement).

Skorgan mener hun sitter igjen med smuler etter at plateselskapene og eierne av tjenester som Spotify og Wimp har fått sitt.

Sigvart Dagsland, som for tiden er aktuell med «Hver gang vi møtes» på TV 2, mener at man også blant annet må se på hvordan abonnementinntektene fra strømmetjenestene fordeles artistene imellom.

- Logisk? 50-åringen sier at pengene derfra må gå til artistene hver enkelt abonnent faktisk hører på.

- Lyttevanene til unge og ikke-så-unge er radikalt forskjellige. Unge under 30 setter gjerne Spotify på idet de kommer inn døren, og lar det stå på, mens de ikke-så-unge gjerne spiller 4-5 låter i løpet av dagen. Og dermed blir det mange mer avspillinger og penger på de artistene de unge spiller, enn de som de eldre hører på. Selv om de betaler det samme beløpet på abonnementet.

- Da hadde det vært mer rettferdig om en fordelte de 99 kronene på de artistene hver enkelt abonnent spiller. Er ikke det logisk, spør Dagsland.

LES OGSÅ: Forskningsprosjektet Sky & scene ved Universitetet i Oslo har regnet på effektene av en brukersentrisk modell, slik Dagsland foreslår. Les Jan Omdahls rapport fra årets South by Southwest-konferanse: Slik kan norske artister få mer penger fra strømmetjenestene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2500 kroner i året Artisten opplyser at han fikk sin første strømmeutbetaling for et halvt år siden, etter å ha vært tilgjengelig på slike tjenester de siste åtte årene. Da fikk han 20 000 kroner, som kan regnes om til cirka 2500 per år.

- Foreløpig er det lite penger, men det er framtida. Vi er nødt til å stole på de som sier at det skal bli bedre, men nå er det ikke nok til å leve av. Det kan ikke være gratis å abonnere på verdens største musikkbibliotek. Månedsprisen bør heves til rundt 200 kroner i måneden, sier Dagsland.

Han foreslår også å subsidiere artister med låter på strømmetjenestene som har under 100 000 avspillinger.

- Et forslag for politikerne å se nærmere på, hvis man skal snakke kulturpolitikk, er om artistene bør få bedre betalt for de første avspillingene på Spotify og Wimp. At man får litt mer penger for avspillingene man har før man runder 100 000, for eksempel, forklarer Dagsland.

- Lite penger Da piratvirksomheten var på høyden og det fysiske salget av musikk stupte var det krise i musikkindustrien. Nå er tonen en helt annen. I fjor var den digitale andelen av det totale musikksalget i Norge på 78 prosent. I 2006 omsatte nedlasting og strømming av musikk i Norge for 25 millioner. I fjor var tallet 469 millioner. Det viser tall fra Medie-Norge.

Likevel sier både Dagsland og Skorgan at de inntektene fra strømming ikke er nok til å leve av.

- Hovedinntrykket er at det er latterlig lite penger som betales ut. Vi har blitt lovet at det vil forandre seg, så gjenstår det å se om det stemmer. Det har til tider vært helt umulig å vite hva jeg får igjen - det har vært en uoversiktlig tid, men det er jo først de siste årene det virkelig har eksplodert, så jeg er optimistisk. For meg er det viktig å være på Spotify og Wimp. Det er framtida, sier Dagsland.