- Vil synke inn i rock og ord

Lou Reed er en legende for rockfrelste. Nå byr han på en ny side av seg selv: en dobbel-CD med musikk, drama og lyrikk av Edgar Allan Poe.

NEW YORK (Dagbladet): Han er furet og værbitt. På New York-måten. Ikke av hav, regn og vind, men av årtiers intenst byliv i rockens tjeneste. Dagbladet møtte Lou Reed i New York.

Baren Pastis er problematisk å finne. Den ligger på «lille 12. gate» i West Village, bak et lagerskur, i en gate med svære brusteiner. Jeg setter fast en høy hæl mellom et par steiner og ankommer for seint, delvis haltende med en brukket støvletthæl.

Lou Reed synes det er strålende morsomt. Starten på et intervju kunne ikke vært bedre.

Veritabel tributt

Rocklegenden er som alltid i svart. Skinnbukse og høyhalser. Han er liten og nesten tander. Lou Reed fyller 60 år i 2003, og imaget som neddopet byrotte er nå mest for syns skyld.

Han går på helsestudio, er opptatt av japansk healing og drikker sprudlevann. I hvert fall i dag.

Hans siste produksjon, dobbelt-cd-en «The Raven», som er i butikkene vinteren 2003, har da også krevd en viss kondis. Den er en veritabel tributt til den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe. Her tar Reed i bruk alle virkemidler, han leser, synger, resiterer, spiller og dramatiserer med skuespillere. Dikt, rock, komedie og skrekk.

Synke inn

- Du går på kino og lever deg inn i noe for to timer, så er det slutt. Her får du med deg to timer hjem. Du kan bli full, ligge i badekaret eller gå ut mens du bare synker inn i rock og ord.

- Hvordan tror du ditt rockpublikum ville reagere på en slik litterær CD?

- De får en fest. Ikke kall den litterær, det høres så kjedelig ut. Dessuten lager vi en baby-cd med bare musikken fra «The Raven». Men det er egentlig feigt, jeg synes man alltid skal ta det hele.

«The Raven» er et av Edgar Allan Poes mest kjente dikt. Poe levde i begynnelsen av 1800-tallet og var USA første krimforfatter, første science fiction-forfatter og en mann med sterk sans for det morbide. Han forlangte å bli begravet i en grav bare merket med et nummer. Edgar Allan Poe ble nr. 80 på kirkegården i Baltimore.

Store spørsmål

- Han var litt av en fyr. Jegkom borti hans tekster på et halloween-arrangement, siden har jeg vært fortapt. Poe hører mye mer hjemme i vårt århundre enn han gjorde i sitt eget. Besettelse, paranoia og selvdestruksjon opptok ham - og se hva som er rundt oss nå? Han stiller spørsmål som jeg har slåss med hele livet, hvorfor gjør vi det vi ikke skal, hvorfor elsker vi det vi ikke får, hvorfor har vi pasjoner for de gale tingene?

Lou Reed forteller at han har jobbet intenst med Poes tekster. Han måtte bruke ordbok hele tida, for å lese et gammeldags språk med massevis av ukjente og utdaterte referanser.

Reed er ikke fremmed for det litterære. Han har alltid vært inspirert av forfattere og er selv en av vår tids store rockpoeter. Tidligere har han fortalt at krimforfatteren Raymond Chandler er en av hans største inspirasjonskilder.

En sprukken leppe

- Ja, hans språk er så sterkt, så korthogget at det er som skapt for rock. Chandler kunne si: «Blondinen var like behagelig som en sprukken leppe.» Slik skal det sies.

Mitt siste spørsmål til ham må gjelde byen, hans New York. Han skrev dikt til byen etter 11. september.

- Har New York endret seg?

- Den vil alltid overleve. Newyorkere er de snilleste menneskene på jordas overflate. De rapper lommeboka di, men er du i trøbbel, er dette verdens beste sted å være.

PÅ ANDRE TANKER: Lou Reed fyller 60 år i 2003 og er ikke lenger ei neddopet byrotte, slik han alltid har framstilt seg som. Nå går han på helsestudio, er opptatt av japansk healing og drikker sprudlevann.