Vil utgi ukjent psykoanalyse

Nasjonalbiblioteket vurderer å publisere en psykoanalyse av forfatter Knut Hamsun som ble utført i 1926. Hamsun skal ha vært den første som underkastet seg en fullstendig psykoanalyse i Norge.

Det var doktor Johannes Irgens Strømme som foretok psykoanalysen. Materialet er kommet til Nasjonalbiblioteket, etter at Strømmes etterlatte overdro Strømmes papirer til institusjonen.

Nasjonalbiblioteket ber nå Justisdepartementet vurdere de juridiske sidene ved en publisering.

Stor betydning

_|Vi vurderer det slik at det er av stor nasjonal og internasjonal betydning at dette viktige materialet blir gjort tilgjengelig for forskere og offentligheten. Utgivelsen vil bli en annotert utgivelse med kommentarer fra psykoanalytisk og litteraturvitenskaplig hold, skriver Nasjonalbiblioteket i et brev til departementets lovavdeling. _|Professor Atle Kittang er forespurt om å foreta seg det faglig hovedansvaret for utgaveprosjektet, og har sagt seg villig til å påta seg en slik forpliktelse, skriver Nasjonalbiblioteket i brevet.

Viktige forhold

Det er spesielt tre sider av utgivelsen som Nasjonalbiblioteket ønsker blir vurdert av juridiske eksperter:

1) Forholdet til Strømmes etterkommere, som altså i sin tid overførte materialet til Nasjonalbiblioteket. 2) Forhold som knytter an til Hansuns analyse i egenskap av legejournal. Loven åpner her for publisering helt eller delvis i gitte tilfeller, dersom særlig viktige grunner taler for det.

Nasjonalbiblioteket mener at så er tilfelle med psykoanalysen av Hamsun. 3) Forhold som knytter an til Hansuns familie. Spørsmålet blir i hvilken utstrekning familien i dette tilfellet er å regne som part i juridisk forstand.

Hjalp mot redsel

I seks måneder i 1926 lot Hansum seg fullstendig underkaste av Strømmes undersøkelser av drømmer og sjelsliv. Dikteren skal i den anledning ha flyttet fra Nørholm til Oslo for å få maksimalt utbytte av behandlingen.

I et brev til kona Marie forteller Hamsun at behandlingen hjalp ham mot å være redd for mennesker. _|For å kunne publisere analysen, er det følgelig nødvendig å få den oversatt. Dette haster, siden de fleste som stadig kan lese systemet, nå er forholdsvis gamle, heter det i brevet til departementet.

Hamsun følte også at behandlingen frigjorde kreativitet i ham. Etter en lang tørkeperiode skrev han August-romanene.

Har hastverk

Psykoanalysen er stenografert i systemet Gabelsberger. I og med systemet ikke har vært i bruk siden 60-tallet, er det i dag få gjenlevende som kan tyde den stenografien.

For å kunne publisere analysen, er det følgelig nødvendig å få den oversatt. Dette haster, siden de fleste som stadig kan lese systemet, nå er forholdsvis gamle, heter det i brevet til departementet.

Granskes i ny biografi

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen skriver om Knut Hamsuns sjelsliv i en ny biografi som er under arbeid.

Gyldendal Forlag hadde lenge moralske innvendinger mot å bruke papirene fra Hamsuns år i psykoanalyse, men i fjor ga de endelig grønt lys til at Sletten Kolloen også skulle granske dette materialet i forbindelse med sin kommende Hamsun-biografi.

Forlaget har satt ned en gruppe på fire personer som skal jobbe sammen med Sletten Kolloen. Mye av ressursene vil legges ned i å granske nettopp Johannes Irgens Strømmes psykoanalyse av Hamsun.