Vil være kanonisør

Henrik Langeland har fått ny jobb. Fra 2005 blir han redaktør i Vinduet. Målet er at tidsskriftet skal skape litterær kanon i Norge.

-  Vinduet er et av de eldste og mest ærverdige tidsskriftene i Skandinavia. Jeg ønsker å fortsette den tradisjonen, sier Henrik H. Langeland.

Han blir ny redaktør av Vinduet fra 2005. Forfatteren av fjorårets store suksess «Wonderboy», som debuterte med romanen «Requiem» - en litterær sampling av Marcel Proust, og som snart avslutter arbeidet med en doktoravhandling om Proust, går til oppgaven som Vinduet-redaktør med ærefrykt.

VINDUET BLE STARTET

av Nic. Stang i 1947. Tidsskriftet er dermed i sin 58. årgang. -  Lista av redaktører fra starten til nå er uhyre imponerende, sier Langeland.

Han har brukt en del tid på å gå gjennom de 58 årgangene.

-  Den første perioden med Nic. Stang, perioden med Johan Borgen og Janneken Øverlands redaktørperiode er kanskje dem jeg personlig setter høyest, sier Langeland.

Han synes også de siste nummerene med den nåværende redaktøren Janike Kampevold Larsen er meget gode.

-  Janike fortsetter til nyttår og gjør en usedvanlig god jobb med Vinduet, et arbeid jeg ønsker å videreføre.

SELV OM HAN GÅR

til oppgaven med ærefrykt, ønsker likevel den nye redaktøren å gjøre noen ting annerledes. I perioder de siste åra har Vinduet hatt flere redaktører samtidig.

Langeland har mer sans for en redaksjon organisert med én redaktør og et redaksjonsråd. Og sånn blir det fra 2005. Bare en gang tidligere har Vinduet hatt et offisielt redaksjonsråd, fra 1952- 53. Den gang med navn som Sigurd Hoel (hovedkonsulent i Gyldendal), Sigmund Skard (professor) og Reidar Kjellberg (direktør for Folkemuseet). Vinduets nye redaksjonsråd er håndplukket av Langeland og består av forfatter Jan Kjærstad (tidligere Vinduet-redaktør), forfatter Linn Ullmann, forfatter og redaktør John Erik Riley (også tidligere Vinduet-redaktør), forfatter Øyvind Rimbereid, litteraturforsker Kjersti Bale og NRK-journalist Siss Vik.

-  De er mine førstevalg alle sammen. Dette blir et ytterst kompetent redaksjonsråd.

Langeland synes det er viktig å ha et aktivt deltakende redaksjonsråd. Han har selv erfaring fra redaksjonsrådet i Samtiden, der han av naturlige årsaker nå går ut.

-  Jeg har lært svært mye av Knut Olav Åmås.

-  Samtiden har under redaktør Åmås ofte satt dagsordenen for debatter. Blir det en ny utfordring for Vinduet?

-  Nei, Vinduet skal ikke bli en underleverandør av debattstoff i dagspressen. Vinduet skal konsentrere seg om ny norsk skjønnlitteratur.

FRA WASSMO OG AMBJØRNSEN

til årets nye lyrikkdebutanter. Alle bør kunne få plass i Vinduet ifølge den nye redaktøren.

-  Vinduet skal være forum for kvaliteten i norsk litteratur, uavhengig av sjanger eller opplagstall. Jeg tror bredde og kvalitet er prinsipielt forenlig. Vinduet skal favne bredt og dypt. Det er et stort mangfold i norsk litteratur for tida, og Vinduet skal speile kvaliteten i dette mangfoldet. Dessuten har vi jo fått en rekke interessante undergrunnstidsskrifter som LUJ, Gasspedal, Vagant og Grønn kylling.

Langeland var i et par år management trainee i Schibsted-konsernet. Der jobbet han blant annet med magasinutvikling.

-  Jeg lærte mye om hva som skal til for at magasiner fungerer økonomisk. Men med Vinduet er siktemålet utelukkende litterært.

Langeland mener han har fire gode kvalifikasjoner for den nye jobben:

-  I tillegg til perioden i redaksjonsrådet til Knut Olav Åmås i Samtiden, og magasinerfaringene i Schibsted-konsernet, har jeg også vært gjesteredaktør for et nummer av Vinduet tidligere. Men aller viktigst er min tid som redaktør for skoleavisa Nøkkelen på Berg, Norges viktigste skoleavis gjennom et kvart århundre. Det kan du bare spørre kulturredaktøren din om, sier Langeland.

Tidligere redaktører av Nøkkelen er blant andre Fredrik Skavlan og Hege Duckert.

-  VINDUET-REDAKTØRER

har ofte vært forfattere med et par bøker bak seg. Jeg er egentlig et ganske typisk redaktørvalg for Gyldendal, sier Langeland.

Han debuterte som romanforfatter med «Requiem» i 2000. I fjor sommer kom altså hans andre roman «Wonderboy», og med den salgssuksessen. I 2001 ga Langeland ut en monografi om Marcel Proust i Gyldendals Ariadne-serie.

-  Du skriver doktoravhandling om Proust og har skrevet en såkalt «dameroman» med «Wonderboy». Hvilken av sidene i deg vil få størst gjennomslag som Vinduet-redaktør?

-  Er det sant? Er det noen som kaller «Wonderboy» en dameroman? Jeg fikk hele tida høre at det var en typisk «herreroman». Hmm, sier Langeland.

-  Jeg skal bruke hele skalaen, fra Proust til «Wonderboy». Men det er mer på grunn av «Requiem» enn «Wonderboy» at jeg har fått redaktørjobben.

-  Hvilke lesere er Vinduet for?

-  De som er opptatt av ny norsk skjønnlitteratur. Jeg kommer til å nedtone litterære ablegøyer og litteraturvitenskapelige pretensjoner. Ikke fordi det ikke er interessant, men fordi det dekkes godt i andre fora.

DAGBLADET SKREV

I fjor sommer om vennekretsen Langeland tilhører og karakteriserte den som det mektigste kretsen i norsk litteratur siden Profil-generasjonen.

-  Det som ble skrevet, er betydelig overdrevet. Det er så enkelt som at vi gikk på Blindern sammen, sier Langeland.

Et av navnene som ble nevnt, er John Erik Riley. Tidligere redaktør av Vinduet og nå altså medlem av det nye redaksjonsrådet.

-  John Erik Riley og jeg har faktisk ganske forskjellig syn på hvordan et tidsskrift skal se ut. Men han er en av dem i Norge som vet mest om hva som rører seg i amerikansk litteratur. Selv om Vinduet fokuserer på norsk litteratur, er det viktig med et blikk mot verden. Langeland synes for eksempel det paradigmeskiftet som har skjedd i amerikansk litteratur på 90-tallet, er interessant.

-  Når det gjelder den omtalte vennekretsen, tror jeg den skiller seg fra tidligere norske litterære nettverk ved å være dogme- og ideologifritt.

-  Så du tror ikke at vennenettverket kan kuppe det litterære Norge og skape ny kanon?

-  Vinduet har alltid fungert kanoniserende. Det har jeg tenkt å videreføre. Det er viktig å være seg bevisst rollen som kanonisør, sier Langeland.

BLIR REDAKTØR: Henrik Langeland blir ny redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet. En jobb han går til med både ærefrykt og nye ideer. - Det viktigste er at Vinduet fortsetter å være kanoniserende, sier han.