11. januar offentliggjorde kinesiske myndigheter oppskriften til det nye coronaviruset, dets arvemateriale. Det inspirerte det amerikanske selskapet Moderna til å lage en såkalt RNA-vaksine.
Det nye coronaviruset er dekket av et kroneprotein som vises frem på overflaten. Kroneproteinet er nødvendig for at viruset skal kunne komme seg inn i våre celler for deretter å lage mange nye kopier av seg selv. Da kan man bli syk og spre viruset videre.
RNA er utgangspunktet for at cellen skal kunne lage DNA og deretter protein. RNA-vaksinen inneholder derfor oppskriften for kroneproteinet. Kroppen vil produsere proteinet, og immunsystemet vil gjenkjenne det som fremmed. Det kan dannes immunologisk hukommelse som tar knekken på coronaviruset.
Bare 9 uker etter at kineserne avslørte oppskriften til det nye koronaviruset, ble RNA-vaksinen gitt til 45 friske mennesker mellom 18 og 55 år. Arbeidet ble finansiert av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), som har hovedsete i Oslo.
Testing på friske mennesker gjøres for å se om vaksinen er trygg. Samtidig måler man om vaksinen klarer å få immunsystemet til å lage antistoffer som binder kroneproteinet. Data så lagt viser at RNA-vaksinen gir beskyttende antistoffer. Men vi vet ennå ikke om de lages i store nok mengder som kan sikre god beskyttelse.
Advarslene ble blankt avvist
DebattDet er oppmuntrende at vaksinen gir antistoffer. Det er derimot foreløpig usikkert om vaksinen vil gi beskyttelse på slimhinnene i både øvre og nedre luftveier, der hvor coronaviruset angriper oss.
Det går lynraskt fremover. Moderna skal nå teste vaksinen på mennesker i ulike aldersgrupper. De jobber med å rekruttere hele 30 000 deltakere. RNA-vaksinen er klar, og de tar sikre på å levere 1000 til 500 millioner doser per år fra 2021.
Et annen CEPI-støttet selskap, CureVac, har også kommet på banen med sin RNA-vaksine. De hevder at den gir høye nivåer av beskyttende antistoffer i sine dyremodeller. Planen er å teste vaksinen ut på friske mennesker rett over sommeren.
For å oppnå en kraftig immunrespons kan man benytte virus som normalt gir forkjølelse, omgangssyke eller øyekatarr. Disse virusene, kalt adenovirus, er endret i laboratoriet slik at de ikke kan lage kopier av seg selv i våre celler. De gjør oss derfor ikke syke. Slike modifiserte virus brukes i dag til både genterapi og vaksinering.
Det kinesiske selskapet CanSino Biologics bruker et slikt vaksinevirus (humant adenovirus serotype 5) for å levere kroneproteinet til våre celler. Så langt er vaksinen testet på 108 friske mennesker hvor det ble påvist flere typer immunresponser, blant annet produksjon av beskyttende antistoffer.
Vaksinen ble testet ved å gi 3 ulike doser, hvor den høyeste dosen ga bivirkninger som feber, tretthet, hodepine og muskelsmerter. Selskapet har derfor bestemt å gå videre men den nest høyeste dosen. Det urovekkende er at omtrent 50 prosent av dem som fikk denne dosen ikke utviklet beskyttende antistoffer.
Til tross for dette besluttet kinesiske myndigheter at de nå vil gi vaksinen til militært personell. Det er uklart om det var obligatorisk eller valgfritt.
Valget av forkjølelsesviruset som vaksine kan være problematisk. Det skyldes at vårt immunsystem gjenkjenner hele viruset. Og de aller fleste av oss har faktisk vært utsatt for disse virusene.
Det betyr at mange har antistoffer i blodet som raskt kan gjenkjenne virusvaksinene, noe som vil begrense vaksineeffekten. Et stort handikap. Min forskningsgruppe har i samarbeid med laboratoriet til Leo James i Cambridge, vist hvordan dette skjer.
Det viser seg at antistoffene som vi lager naturlig mot forkjølelsesvirus ikke nødvendigvis stopper viruset fra å komme seg inn i våre celler, men faktisk følger med inn i cellenes indre. Der binder de et protein som heter TRIM21. Konsekvensen er at både virus og antistoff brytes ekstremt raskt ned i små biter og fjernes fra kroppen.
Når vi brukte et forkjølelsesvirus til å vaksinere mus mot kreft, kunne vi vise at vaksinen effektivt fjernet kreften. Når vi gjentok forsøket i tilstedeværelse av antistoff mot viruset, vokste kreften seg stor. Det samme kunne vi vise når vi vaksinerte mus mot influensavirus. Musene ble syke når vaksineviruset var dekket med antistoffer.
I USA, Europa og Kina har rundt 40-50 prosent av befolkningen antistoffer i blodet mot forkjølelsesviruset som vaksinen til det kinesiske selskapet benytter. Tallet kan være så høyt som 80 prosent i Afrika.
Dette samsvarer med at rundt 50 prosent av de friske deltakerne i den kinesiske studien hadde antistoffer mot virusvaksinen, altså før de ble vaksinert. Det er derfor stor grunn til å tro at en slik vaksine ikke vil virke effektivt på større deler av befolkningen globalt.
Men kan sjimpanse eller gorilla være løsningen?
Rundt 40 andre vaksineløp baserer seg på det samme prinsippet. Selskapet Johnson & Johnson’s benytter seg av humant adenovirus serotype 26. Deres fordel er at dette viruset ikke er like utbredt i ulike befolkningsgrupper. Det kan øke effekten av vaksinen.
For å styre unna problemet, kan man bruke virus fra andre arter. Selskapet AstraZeneca har i samarbeid med Universitetet i Oxford laget en vaksine basert på virus fra sjimpanse (AZD1222), mens ReiTheras baserer seg på et virus fra gorilla.
Så langt viser en apestudie på AZD1222 god beskyttende effekt i nedre luftveier, men lite i øvre luftveier. Dette kan tyde på vaksinen bremser sykdomsutvikling, men ikke nødvendigvis spredning av coronaviruset.
Effekten av disse vaksinene kan forsterkes ved at de gis flere ganger. Men det kan føre til at det reises en kraftig immunrespons mot virusvaksinene. Da er man like langt.
For å komme rundt problemet, baserer en rekke andre vaksineløp seg på å gi hele eller deler av kroneproteinet sammen med ingredienser som vekker immunsystemet.
Vi vet så langt lite om hvordan de ulike coronavirusvaksinene virker. Fordelen er at det er mange på banen med svært ulik tilnærming. Det øker sannsynligheten for at én eller flere vil gi beskyttelse.
Den første vaksinen som når markedet er ikke nødvendigvis den beste for alle.
Slik skal de stoppe viruset
Lyst til å diskutere?
