DEBATT

Vaksine mot covid-19:

Vil vaksinene virke?

Mer enn 200 ulike vaksiner utvikles mot det nye coronaviruset. Flere testes nå ut på friske mennesker. Det gir håp om at en eller flere vil kunne ta knekken på viruset. Men hvordan er vaksinene bygd opp, og vil de virke?

VAKSINE: Aktører verden rundt jobber på spreng for å utvikle vaksinealternativer mot covid-19. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VAKSINE: Aktører verden rundt jobber på spreng for å utvikle vaksinealternativer mot covid-19. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

11. januar offentliggjorde kinesiske myndigheter oppskriften til det nye coronaviruset, dets arvemateriale. Det inspirerte det amerikanske selskapet Moderna til å lage en såkalt RNA-vaksine.

Det nye coronaviruset er dekket av et kroneprotein som vises frem på overflaten. Kroneproteinet er nødvendig for at viruset skal kunne komme seg inn i våre celler for deretter å lage mange nye kopier av seg selv. Da kan man bli syk og spre viruset videre.

RNA er utgangspunktet for at cellen skal kunne lage DNA og deretter protein. RNA-vaksinen inneholder derfor oppskriften for kroneproteinet. Kroppen vil produsere proteinet, og immunsystemet vil gjenkjenne det som fremmed. Det kan dannes immunologisk hukommelse som tar knekken på coronaviruset.

Bare 9 uker etter at kineserne avslørte oppskriften til det nye koronaviruset, ble RNA-vaksinen gitt til 45 friske mennesker mellom 18 og 55 år. Arbeidet ble finansiert av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), som har hovedsete i Oslo.

Testing på friske mennesker gjøres for å se om vaksinen er trygg. Samtidig måler man om vaksinen klarer å få immunsystemet til å lage antistoffer som binder kroneproteinet. Data så lagt viser at RNA-vaksinen gir beskyttende antistoffer. Men vi vet ennå ikke om de lages i store nok mengder som kan sikre god beskyttelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer