Vil vekk fra flinkis-imaget

Sondre Lerche (21) vurderer å slippe til en r'n'b-produsent på sitt neste album. Ventetida skal brukes på å rufse til flinkis-imaget. Og jakte på den perfekte jentehofta.

Les plateanmeldelsen av Lerches nye her.

Siden Sondre Lerche stakk den pubertale nesa si inn i avisspaltene for første gang 17 år gammel, har han hatt stemplet som en veslevoksen flinkis.

- Nå har jeg jo blitt 21 år, men jeg kommer til å bli framstilt som tenåring resten av 20-åra. Jeg lurer av og til på hva jeg skal gjøre for å manipulere fram et annet image.

- Du kan jo fortelle noen grisehistorier fra turnélivet i USA?

- Nja, det er ikke så mye å fortelle, det er så mye reising. Jeg drikker ikke og er heller ikke så veldig inni substanser.

- Eller noen damehistorier?

- Jeg setter pris på kvinnelig kompani. Jeg er spesielt glad i hoftene. Brystene og rumpa greier seg selv, for å si det sånn. Hofter er bra. Det er vanskelig å beskrive den perfekte hofta, men jeg vet det når jeg ser den.

Sondre Lerche løfter litt på foten, et par Ulvang-sokker skimtes.

- Avisene har lett for å framstille meg som prektig, men jeg er egentlig bare en enkel gutt med gitar.

Slaktet band

Sondre Lerches rykte som hengslete og ydmyk er sterkt overdrevet, 21-åringen strutter av musikalske muskler og selvtillit.

- Det er altfor mange artister som ikke har peiling på det de driver med, folk som er eldre enn meg også. Det er pinlig, rett og slett. Hvis du er artist, må du strebe mot å være «spesialist» på ditt felt.

På Bylarm greide han til og med å slakte bandet Mayflies uten at noen fikk det med seg. Helt til gruppa rykket ut i Rogalands Avis og mente at Lerche bare fikk holde på med den «femi jazzpopen» sin.

Skjelven av Beyonce

- Men det er jo bra! Jeg ble spurt av NRK om å si min mening. Da sa jeg rett ut at Mayflies «er den mest sutrete, kjønnsløse, elendige britpopen jeg har hørt på år og dag». Jeg hadde egentlig håpet at det skulle bli litt mer presseomtale av den slakten der.

I går skrev Dagbladet om Idol-Kurts kjendisnatt med Alicia Keys og Beyonce. Av en eller annen syk grunn er det lettere å forestille seg Sondre Lerche med fuktig blikk ved siden av aldrende legender som Brian Wilson.

- Ja, jo, jeg er jo liksom jordnær og ekte og alt det der, jeg skal liksom ikke la meg imponere av slike ting. Men hadde jeg møtt Beyonce, hadde jeg blitt mo i knærne, da hadde jeg sikkert blitt like star-struck som han. Min motivasjon er ikke sånne ting, men å lage musikk som føles fornuftig for min egen del.

Sakte, men sikkert er Sondre Lerche på vei mot de virkelig store salgstallene. Debutskiva «Faces Down» har solgt 50000 i USA og ikke så langt unna det samme tallet her til lands. «Two Way Monologue» som kommer i butikken på mandag, kommer ut i resten av Europa, USA og Japan om to uker. Tempoet er satt opp. Han var på Bylarm i helga, i Paris på mandag, Hamburg på tirsdag, München på onsdag, og nå er han altså i Oslo noen dager.

Vurderer r'n'b-produsent

Neste plate, den tredje i rekka, kan fort blåse bakoversveis på musikkbransjen. Lerche har som resten av verden fått smaken på r'n'b.

- Jeg kunne tenke meg å jobbe med noen som ikke har noe forhold til det jeg holder på med. Da er det veldig lett, synes jeg, å bli fristet til å jobbe med r'n'b-folk. Det er en fyr i USA som jeg har peilt meg litt inn på, som heter Raphael Saadiq, som har gjort litt for Lucy Pearl og på Kelis siste plate. Han lager en utrolig fin blanding av organisk og programmert. Jeg kunne virkelig tenkt meg å gjøre noe med ham.

- Neste gang ser vi deg på Billboards r'n'b-chart?

- Neeei, det tror jeg ikke. Det blir jo fremdeles jeg som skal styre skuta.

NESTEN-HARKET: Sondre Lerche har fortsatt langt å gå før han når medievenn Morten Harkets posørevner. Han mangler litt på overkroppen også. - Jeg har aldri fått noen treningstips av Morten. Han bare snakker om det brødet sitt, sier Sondre.