Kravet til lærerstudentene:

Vil vi ha flere eller bedre lærere?

Den gode nyheten for regjeringen er at tiltakene for å gjøre læreryrket attraktivt virker. Likevel trengs det flere lærere.

FUNGERER ETTER PLANEN: Det er flere kvalifiserte søkere som vil bli lærere nå enn før regjeringens karakterkrav ble innført. Men lærermangelen forblir et problem, særlig i Nord-Norge. Foto: Shutterstock/Scanpix.
FUNGERER ETTER PLANEN: Det er flere kvalifiserte søkere som vil bli lærere nå enn før regjeringens karakterkrav ble innført. Men lærermangelen forblir et problem, særlig i Nord-Norge. Foto: Shutterstock/Scanpix.Vis mer
Meninger

Skal man bestille flere lærere eller faglig sterkere lærere? Det spørsmålet har vært en vippehuske i norsk utdanningspolitikk i en årrekke, der striden særlig har stått om regjeringens krav til at lærerstudenter må ha karakteren fire eller høyere i norsk og matematikk.

Regjeringens og støttespillernes argumenter har vært at karakterkravet både høyner statusen til læreryrket, gir lærerstudenter som er bedre rustet til å håndtere et studieløp som strever med høyt frafall, og skaffer skolebarna lærere som kan det de driver med. Kritikernes motargumenter har vært at kravet gjør at mange som ønsker å bli lærere ikke får sjansen, at man ikke trenger å være god i matematikk hvis man skal undervise i andre fag, og at kravet vil gjøre at flere ufaglærte vil bli hyret inn til en skole som trenger flere lærere, og det raskt.

I går ble tallene som er kommet ut av årets opptak til høyere utdanning lagt frem, av fungerende seksjonsleder i Samordna opptak, Geir Sverre Andersen. Han la frem tall som viste at det var stadig flere søkere til lærerutdanningen for de minste skoleelevene som både kvalifiserte, og som hadde lærerutdanningen som førstevalg - flere enn det var før karakterkravet ble innført. Dette tyder, ifølge Andersen, på at de som ønsker å bli lærere, har tilpasset seg de nye kravene, og jobbet hardt for å klare å komme inn.

Beskjeden fra Andersen var klar: Det er stadig flere kvalifiserte søkere, flere som får tilbud om studieplasser, og flere studieplasser totalt sett. Det var tall og tolkninger som må ha vært liflige å høre for Iselin Nybø (V), statsråd for høyere utdanning. Men hvor positivt det enn er at flere søker seg til læreryrket, ser norsk skole fremdeles frem mot år med betydelig lærermangel. Særlig skoler i Nord-Norge vil streve med å oppfylle lærerløftet som skal sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet. Det kan ennå være en god idé å vurdere forslaget om et karakterkrav på fire i snitt snarere enn i spesifikke fag.

Det er også en side av saken at flere av tiltakene som er innført for å gjøre læreryrket mer attraktivt, som den femårige mastergraden og de økte mulighetene for etterutdanning, gjør at lærere vil komme senere i jobb og i perioder forsvinne ut av skolen. Det er fremdeles grunn til å etterlyse konkrete tiltak for at norsk skole ikke skal bli oversvømt av ufaglært arbeidskraft.

Det er fremdeles betydelig fare for at norske skoleelever enten vil få en superkvalifisert lærer, eller en som ikke er kvalifisert i det hele tatt - og at geografi vil ha mye å si for hvem som får hva.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.