Vil vi ha gambling?

Ut fra et ønske om å beskytte barn, kan Stortinget komme til å vedta et lovverk som kan gjøre spillmarkedet tøffere. # Vil vi ha gambling? # Når Stortinget om kort tid skal vedta den nye lotteriloven, står representantene overfor et viktig veivalg. Skal vi opprettholde den norske tradisjonen med pengespill som en uskyldig form for underholdning, eller skal vi åpne for gambling? # Det sterke fokus som de senere årene har vært rettet mot spilleavhengighet, spesielt blant barn, har vakt en offentlig debatt med krav om strengere reguleringer av spillmarkedet. Det setter vi i Norges Røde Kors pris på. Som en av de største aktørene i automatmarkedet har vi selv jobbet for strengere reguleringer, som kan sikre en etisk forsvarlig utvikling.

Det paradoksale er at Stortinget nå, ut fra et oppriktig ønske om å beskytte barn fra de uheldige sidene ved pengespill, kan komme til å vedta et lovverk som baner veien for at det norske spillmarkedet vil utvikle seg i retning av tøffere spillformer - med andre ord gambling.

Ved første øyekast virker regjeringens forslag om å flytte spilleautomatene inn i spillearkader med 18 års aldersgrense som et fornuftig grep, men ved nærmere ettersyn kan det fort vise seg at den gode hensikt kan bli det godes fiende.

For å forstå dette paradokset må man først ta inn over seg det faktum at de frivillige organisasjonene i Norge må ha mulighet til å finansiere sin virksomhet gjennom forutsigbare inntektskilder.

Inntekter fra spill og lotterier utgjør en vesentlig del av finansieringen for de aller fleste frivillige organisasjonene i Norge. Dette er midler som kan benyttes til de tiltak organisasjonene selv prioriterer, og er en garanti for at organisasjonene kan utføre sine oppgaver i henhold til eget mandat.

I mer enn 60 år har inntektene fra automatene vært en forutsetning for Norges Røde Kors' humanitære arbeid både i inn- og utland. Automatinntektene gir oss evnen til å reagere raskt når katastrofer oppstår og de gir oss utholdenhet til å fortsette hjelpen når andre har reist hjem. Her hjemme gjør disse inntektene det mulig å mønstre et topptrent hjelpekorps som hver dag står klart til utrykning.

Stortinget har da også ved flere anledninger anerkjent den viktige rollen de frivillige organisasjonene spiller i dagens samfunn, og den sittende regjering har gjentatte ganger slått fast at den vil jobbe for å styrke de frivillige organisasjonenes rammevilkår. Det kan ikke bety annet enn at det frivillige Norge får opprettholde sine spilleinntekter, eller at et fall i spilleinntektene kompenseres gjennom andre finansieringskilder.

Spilleindustrien er en av de raskest voksende bransjer i den vestlige verden, og i Norge har lotterimarkedet vokst fra en brutto omsetning på 13 milliarder kroner i 1995 til nesten 20 milliarder kroner i 1998. En stor del av omsetningsveksten har vært knyttet til spilleautomatene, og det skyldes hovedsakelig to ting. På den ene side den teknologiske utviklingen som har resultert i stadig mer attraktive og til dels aggressive automater. På den andre siden en plutselig og politisk villet endring i konkurransesituasjonen.

Fra å være et marked dominert av de landsdekkende, humanitære organisasjonene, åpnet Stortinget i 1995 opp for at alle samfunnsnyttige lag og foreninger i Norge kunne hente inntekter fra automater. Resultatet lot ikke vente på seg. Vi fikk en eksplosjon i antallet lotteriverdige foreninger, og markedet ble oversvømmet av flere tusen nye «aggressive» automater. I løpet av ett år ble bruttoomsetningen nesten doblet - fra 4 milliarder kroner i 1995 til 7 milliarder kroner i 1996.

Intensjonene var uten tvil gode, men konsekvensene var ikke heldige. Flere og mer aggressive automater, kombinert med en kommersialisering og en tøffere konkurranse i markedet, er uten tvil årsaken til at det i dag kan se ut som om spilleavhengighet er et økende problem - et problem som for øvrig knytter seg til alle typer spill.

For å bøte på den eksplosive utviklingen foretok Justisdepartementet i fjor høst en kraftig innskjerping i automatmarkedet. Innen april 2001 skal alle gevinstautomater i Norge byttes ut med mer uskyldige automater. De nye automatene skal ha lavere innsats, lavere gevinst, og de skal ha mindre lyd- og lyseffekter. Det var et riktig og nødvendig grep, og antagelig er det det viktigste virkemidlet vi har for å redusere problemet med spilleavhengighet knyttet til automater.

I sitt forslag til ny lotterilov går regjeringen inn for å innføre en 18 års aldersgrense som kun skal gjelde for spilleautomater, og tar samtidig til orde for at automatene bør flyttes inn i spillearkader. Men hva er det som skjer hvis alle disse virkemidlene blir innført?

Den nye typegodkjenningsordningen for automater som vil få full effekt i 2001, vil i hvert fall på kort sikt føre til reduserte inntekter. En innføring av 18 års aldersgrense vil tvinge frem et strengt kontrollregime, der spillearkader med alderskontroll er det mest sannsynlige alternativet. Det vil føre til en ytterligere reduksjon i inntektene, fordi vi mister den «vanlige» voksenpersonen som i dag støtter vårt arbeid. I en spillehall vil spillekulturen bli rendyrket, og den vanlige impulsspiller som putter en tier eller to på automaten etter dagens handletur på super'n, vil ikke finne det naturlig å oppsøke et slikt miljø.

Her nærmer vi oss paradoksets kjerne. På den ene siden har vi et storting og en regjering som ønsker å styrke rammevilkårene for de frivillige organisasjonene. På den andre siden har vi et forslag som samlet sett vil føre til betydelige inntektsreduksjoner. Det store spørsmålet blir da: Hvordan skal differansen mellom myndighetenes intensjon og de reduserte spilleinntektene kompenseres?

I år henter de frivillige organisasjonene ut omtrent 1,5 milliarder kroner fra spilleautomatene. Det er med andre ord ikke mange prosenters inntektsreduksjon som skal til før det er snakk om store, årlige beløp.

Det mest nærliggende scenarioet er å gjeninnføre de aggressive automatene. «Man har jo allerede beskyttet barna, og voksne mennesker bør få spille på voksne spill.» Skulle ikke dette kompensere inntektstapet, er innføringen av gambling et nærliggende neste skritt. Det er allerede gitt signaler om at det kan bli aktuelt å etablere rulett i arkadene og å åpne for jackpot-gevinster på automatene.

Norges Røde Kors har ingen mening om gambling bør tillates eller ikke. Det tilligger ikke oss. Men vi ønsker ikke at en innføring av tøffere spillformer skal knyttes til spilleautomatene. Det kan fort bli tilfellet når politikerne om noen år står overfor det vanskelig valget: Enten å omfordele midler fra andre eller å tillate tøffere spill som har et høyere inntektspotensiale.

Når Norges Røde Kors advarer mot innføringen av 18-årsgrense og spillearkader, er det fordi vi i likhet med flere fremtredende forskere, frykter en utvikling mot tøffere spillformer i rendyrkede spillemiljøer. En utvikling som vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for dem som er tilbøyelige til å utvikle spilleavhengighet.

Derfor ønsker vi at morgendagens spilleautomater er så uskyldige at de kan stå utplassert slik de gjør i dag - i det åpne og sosialt kontrollerte rom - til glede og nytte, og uten å representere noen fare. Dette er etter vår mening sikret gjennom de nye typegodkjenningsforskriftene. Med en 18 års aldersgrense vil det over tid bli vanskelig å legitimere disse strenge reglene.

Vi ønsker ikke at barn skal spille på automater eller andre former for pengespill. Derfor ønsker vi at Stortinget lovfester den 16-årsgrensen som vi og andre organisasjoner allerede har innført. Skal en slik grense ha den ønskede virkning, må den imidlertid gjelde for alle typer pengespill, ikke bare for automatene.

For Norges Røde Kors er det helt avgjørende at måten vi skaffer inntekter til vårt humanitære arbeid er sosialt akseptable og skjer innenfor etisk forsvarlige rammer. Vi ønsker at våre inntekter skal komme fra uskyldige spill som gir en liten spenning i hverdagen, ikke fra aggressive automater og gambling. Vi ber om at Stortinget, i den nye lotteriloven, legger til rette for dette.