DEBATT

Debatt: Norsk matproduksjon

Vil vi ha kvalitetsmat eller vil vi produsere mest mulig mat til lavest mulig pris?

Tilskuddene må dreies mot økt lønnsomhet i bruk av egen jord. 

PÅ BEITE: Den viktigste driveren for kvalitet er å øke bruken av egen jord på bekostning av kraftfôr, mener artikkelforfatterne. Foto: Arash A. Nejad / NTB Scanpix
PÅ BEITE: Den viktigste driveren for kvalitet er å øke bruken av egen jord på bekostning av kraftfôr, mener artikkelforfatterne. Foto: Arash A. Nejad / NTB Scanpix


Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kvaliteten på norsk mat synker i takt med at vi bruker mer kraftfôr og mindre drift av egen jord. Når folk opplever at norsk mat ikke er bedre enn utenlandsk mat, så synker også lojaliteten. Viljen til å opprettholde støtteordninger og skjerme norsk mat fra utenlandsk konkurranse blir svekket. Vi nærmer oss et viktig veiskille. Skal vi produsere mat med høy kvalitet som rettferdiggjør rause støtte- og skjermingsordninger eller skal vi ha fri flyt?

Anseelsen til norsk mat og matproduksjon er under press. Dette kommer oftere og oftere til uttrykk gjennom enkeltsaker. Saker som Narasin i kyllingfôr, soya i kraftfôr, «svinelam» og «Brennpunkt» om framtidsbonden er eksempler på tap av anseelse for norsk matproduksjon.

Bildene som vises i reklamer og på melkekartonger er langt unna realiteten i norsk jordbruk. Propaganda alene kan ikke øke anseelsen til norsk mat på lengre sikt. Det må gjøres noe med de grunnleggende driverne for kvalitet. Det holder ikke med nye slagord og logoer. Det må gjøres noe med innholdet, med produksjonsmåtene. Matproduksjonen blir noe dyrere, men ikke nødvendigvis mye. Alternativet er å forsøke å konvertere kraftfôr til mat billigere enn nabolandene våre. Det er en oppgave som er umulig å gjøre lønnsom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer