SPILLER HAUKELID: Den siste tungtvannsepisoden vil vise hvordan fenrik Knut Haukelid i Frank Kjosås' skikkelse står bak senkingen av dampferja på Tinnsjøen. 14 sivile mistet livet i aksjonen. Foto: NRK
SPILLER HAUKELID: Den siste tungtvannsepisoden vil vise hvordan fenrik Knut Haukelid i Frank Kjosås' skikkelse står bak senkingen av dampferja på Tinnsjøen. 14 sivile mistet livet i aksjonen. Foto: NRKVis mer

Vil vise at tungtvannsgutta også tok uskyldige liv

Neste uke avsluttes «Kampen om tungtvannet». Da vises sabotøraksjonen som tok livet av mange uskyldige sivilister.

(Dagbladet): I tidligere filmatiske framstillinger av tungtvannsaksjonene har det til dels vært glattet over hvordan sabotørene i den tredje, siste aksjonen tok livet av 14 sivile nordmenn, i tillegg til fire tyske soldater, da de senket den dampdrevne jernbaneferga DF «Hydro».

Ferja ble senket for å hindre at fem tønner tungtvannholdig lut skulle bli skipet over Tinnsjøen fra Mæl til Tinnoset. I Hollywood-filmen «Heroes from Telemark» (1965) gjøres det et poeng av at sabotørene varsler sivilister ombord om hva som er i ferd med å skje, og dermed redder mange liv.

Løser det annerledes Det skjedde ikke i virkeligheten. Og når aksjonen dramatiseres i den siste episoden av «Kampen om tungtvannet», som sendes neste søndag, vil det ikke legges skjul på hva som faktisk skjedde, ifølge regissør Per-Olav Sørensen.

- Selvfølgelig er senkingen av ferja med. Og det kommer klart fram hvor mange sivile liv som gikk tapt, sier Sørensen til Dagbladet.

- Men vi løser det nok annerledes enn folk forventer, sier han.

Ville flytte produksjonen I februar 1944 var tungtvannsdestilleriet på Vemork rammet av både sabotasjeaksjoner og bombing, og okkupantene hadde bestemt seg for å flytte både produksjonsapparatene og det gjenværende tungtvannet til Tyskland.

Fra Tinnoset skulle luten etter planen fraktes videre til Tyskland og forskerne som brukte det i sine forsøk på å kontrollere spaltingen av atomkjerner, og dermed utstyre naziregimet med verdens første atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var Kompani Linge-fenriken Knut Haukelid - spilt av Frank Kjosås i serien - som sammen med to andre sabotører snek seg ombord på ferja DF «Hydro» og plasserte en tidsinnstilt bombe under dørken mens tyske soldater var opptatt med å vokte jernbanen mellom ferjeleiet og fabrikken.

Fra høyeste hold De fikk hjelp av et sympatisk innstilt besetningsmedlem til å komme seg ombord, men kunne ikke røpe hva de faktisk hadde etterlatt seg da de fant på et påskudd for å forlate fartøyet igjen.

Da DF «Hydro» var halvveis over sjøen på formiddagen 20. februar 1944 gikk bomben av, og ferja sank raskt til bunns i den dype innsjøen.

25 sivile og fire soldater overlevde og ble reddet i land av lokalbefolkningen, som hadde hørt smellet og raskt kom til unnsetning med småbåter. 18 var ikke så heldige. Av de 14 sivile var 12 vanlige passasjerer, flere av dem hadde deltatt i en Beethoven-konsert på Rjukan to dager før.

SPRENGT: Ferja DF «Hydro» ble brukt til å transportere jernbanevogner over Tinnsjøen, som er en av landets dypeste innsjøer. Foto: NTB Scanpix
SPRENGT: Ferja DF «Hydro» ble brukt til å transportere jernbanevogner over Tinnsjøen, som er en av landets dypeste innsjøer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ingen kan imidlertid klandre sabotørene for tapene. Forfatter og historiker Asgeir Ueland, som i 2013 ga ut boka «Tungtvannsaksjonen», sier til Dagbladet at ordren om å senke DF «Hydro» kom fra høyeste hold i England - nærmere bestemt Churchills finansminister John Anderson.

Kunne satt aksjonen i fare - Sabotørene forsto naturligvis at det ville medføre sivile tap å senke ferja, selv om de ikke kunne vite nøyaktig hvor mange sivilister som ville være ombord den dagen. Faktisk sendte Haukelid telegram til England der han spurte om aksjonen virkelig var nødvendig. da den endelige ordren kom, gjennomførte de likevel uten å mukke, sier Ueland til Dagbladet.

- En av sabotørene skal riktignok ha varslet moren sin om at hun ikke burde reise med ferja den dagen. Men hadde sabotørene varslet flere, kunne det satt aksjonen i fare. Slikt sprer seg raskt i små lokalsamfunn, sier Ueland.

I 1993 ble DF «Hydro» lokalisert på 430 meters dyp. Der ligger den fortsatt.