- Vil vise en sterk kvinne

- På film er kvinnelige kunstnere ofte blitt framstilt som gale. Jeg har villet vise en kvinne som var sterk, som led og viste sin lidelse i kunsten, sier regissør Agnhs Merlet, kinoaktuell i Norge med filmen om 1600-tallsmaleren Artemisia Gentileschi.

«Artemisia» er opplagt hennes hjertebarn. Helt siden Merlet så Gentileschis maleri «Judith halshogger Holofernes» for mange år siden, har hun vært fascinert av et verk som er helt uvanlig for en kvinne som levde og virket for over 300 år siden.

- Det er et vakkert, voldelig og sensuelt bilde, et maleri som viser at Judith nyter å halshogge Holofernes. Artemisia presenterer motivet helt annerledes enn andre kunstnere gjør. Så da jeg skjønte at en kvinne hadde malt det, ble jeg interessert i personen og lagde først en kortfilm om Gentileschi.

Voldtektssak

Merlet har selv studert kunst. Siden gikk hun over til film og debuterte med «The Son of the Shark» om to gategutter i 1994, også den basert på en sann historie. Hun er en regissør som liker å vise virkeligheten på lerretet. I arbeidet med «Artemisia» studerte hun de italienske rettsreferatene fra voldtektssaken kunstneren og hennes elsker var involvert i. For øvrig har noen sexscener vakt oppstuss i den amerikanske sensuren, som ga filmen 17-års grense. Den vises her med aldersgrense 15.

Egen holdning

- Men selv om man har dokumenter å forholde seg til, var det et komplekst materiale å jobbe med, vanskelig å vite hva som er sant. Voldtektssaken mot Artemisias elsker og lærer, Agostino Tassi, handlet også om rivalisering mellom ham og Artemisias far, selv kunstner. Så jeg måtte innta min egen holdning til stoffet, sier Agnhs Merlet.