Vilje til forskning

STATSRÅD KRISTIN CLEMET la på vegne av Regjeringent frem Forskningsmeldingen før påske. Stortinget har allerede hatt åpne høringer om meldingen, Stortingsmelding nr 20 2004-2005: Vilje til forskning, og komiteen vil legge frem sin innstillin 6. juni 2005. Jeg synes dette er en god forskningsmelding. Den er omfattende, reflektert og gjenspeiler en bred forutgående prosess. Langt på vei beskriver den forskning med et innenfra perspektiv. Meldingen foreslår en rekke gode tiltak, og generelt satses det på kvalitet og bredde i forskningen, samtidig som naturvitenskap og teknologi prioriteres. Meldingen er meget instrumentell i sin tilnærming, dvs. at forskningsbegrunnelsene er dominert av perspektivet forskning for å skape og i mindre grad forskning for å forstå, som er den viktigste begrunnelse for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.

REGJERINGEN har i Forskningsmeldingen lagt seg på EUs nivå om 3% av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forskning innen 2010, med 1% offentlige midler og 2% næringslivsmidler. 3% er en god målsetting. Det er fullt oppnåelig for Norge å nå målet med hensyn til den offentlige satsingen. Spørsmålene er imidlertid mange når det gjelder næringslivets mulighet for å innfri målene. Etter mitt syn går ikke meldingen dypt nok i diskusjonen av det særegne hverken ved Norges finansielle situasjon eller vår næringsstruktur i forhold til forskning. Vi er faktisk i en særstilling internasjonalt ved at den altoverveiende kapital er statlig og at landet går med store overskudd årlig. Dette må benyttes som et komparativt fortrinn. Så langt har ikke de senere års regjeringer og storting tatt den nødvendige konsekvens av dette, overskuddene og ubalansen i forholdet statlig/privat kapital betraktes av den øverste politiske ledelse som et problem og ikke som en enorm mulighet. Meldingen peker på flere virkemidler for å nå ambisjonsnivået. Mange er gode, men de mest utilstrekkelige er de grep som er rettet mot oppgradering av næringslivsforskning.

ETTER MIN MENING vil en samlet vurdering av statlig kapitalstyrke og forskning/næringstruktur tilsi at forholdet offentlig-/næringslivsfinansiering i Norge for perioden 2005-2010 ,som er et meget kort perspektiv,må være et annet enn EUs 1% og 2% av BNP. For Norge vil 1,4% offentlig og 1,6% næringslivsmidler være en riktigere målsetning. I perioden fra 2010 til 2020 vil man derimot ved å opprettholde det offentliges og samtidig øke næringslivets innsats få en bevegelse mot målene 1% offentlige midler og 2% næringslivsmidler. Resonnementet bygger på erfaringene fra andre land, ikke minst USA, der statlig finansiert grunnleggende forskning i og omkring universitetene fører til en vekst i næringslivsforskning og en endring av landets næringsstruktur på sikt. Det klassiske eksempel er som alle vet Silicon Valley omkring Stanford University og Bill Gates som verdens rikeste mann i en næring som ikke fantes for 30 år siden.

DET HERSKER INGEN tvil om statsråds Clemets ønske om mer forskning. Det hersker ingen tvil om forskningsinstitusjonenes evne til å absorbere mer midler for å utføre kvalitativt god forskning per i dag. Men det hersker stor usikkerhet om Stortinget vil følge opp Forskningsstatsrådens vilje og forskernes evne i handling. Forslaget om å øke Fondet for forskning og nyskaping (Forskningsfondet) fra dagens nivå på 36 milliarder til 50 milliarder per 2006 er et steg i riktig retning. Dette er imidlertid bare en brøkdel av den økning som må til. Det sittende Storting bør sikre sitt ettermæle ved å overføre nye friske 132 milliarder (altså ikke 14 milliarder) fra Oljefondet til Forskningsfondet. Med 4,4% som er dagens avkastning, sikres derved de 5,8 milliarder årlig som må til for å nå målet om 1% av BNP innen 2010. Ny sum for Forskningsfondet blir dermed 168 milliarder kroner. Fondspengene kan disponeres av de forskningsutførende institusjonene i samarbeid med Norges forskningsråd umiddelbart. De nærmeste årene må det ved hver budsjettrunde arbeides meget aktivt politisk med de ulike departementene som har interesse for og engasjement i forskning(sektorprinsippet) for å få til den resterende økning fra 1% til 1,4% som det offentliges andel av forskning i grenseflaten grunnforskning/næringsforskning.. For Forskningsstatsråden trenger betydelig drahjelp, uansett regjering og stortingskonstellasjoner de nærmeste 15 år, for å sikre denne den beste av alle investeringer i landets fremtid.