Vilje til forskning

FANNY DUCKERT- en av rektorkandidatene ved Universitetet i Oslo - målbærer i sin kronikk i Dagbladet 4/9 en angst for eliteforskning som vi finner det nødvendig å kommentere. Duckert frykter at eliteforskning vil føre til en «nedbygging av Universitetet som studiested for de mange» og at dette ikke er i samsvar med UiOs store samfunnsansvar. Dette er en ubegrunnet frykt - det er all grunn til å tro at et eliteuniversitet vil styrke bredden og på eksemplarisk måte leve opp til nettopp sitt store samfunnsansvar. Under UiOs årsfest 2. september siterte nåværende UiO-rektor Arild Underdal borgermesteren i Bostons svar da presidenten ved Harvard-universitetet spurte hvilke forventninger byen hadde til sitt universitet: «Stay Great», svarte borgermesteren. Universitetet i Oslo er den eneste akademiske institusjon i Norge som kan komme opp i «eliteserien» blant internasjonale forskningsinstitusjoner. Påhviler det da ikke ledelsen ved UiO et nasjonalt ansvar for å sørge for at så skjer? Storsamfunnet med politikere og forskningsråd i spissen viser i dag større «vilje til forskning» enn på lenge. Handlingsrommet for store forskningssatsninger, også innen grunnforskning, er større enn tidligere. Man har forstått at potensialet for verdiskapning av forskningsresultater er størst når man er først ute med nye oppdagelser. Samfunnets avkastning av UiO vil reduseres kraftig dersom man ikke viser reell «Vilje til forskning» og prioriterer deretter. UiO står i dag foran viktige valg som vil kunne være avgjørende for UiOs fremtidige posisjon både som uavhengig kulturbærende og verdiskapende samfunnsinstitusjon nasjonalt og som forskningsinstitusjon på den internasjonale arena. I nasjonal sammenheng er UiO videre vårt eneste universitet som kan utvikles til et internasjonalt topp universitet. Men skal vi få det til, må dette skje nå - mens vi ennå er et rikt land.

UNIVERSITETS strategiske plan for perioden 2005-2009 viser vilje til både å forske og undervise i eliteklassen. Men dette dokumentet må settes ut i praksis. Hvilke prioriteringer må gjøres for at UiO skal kunne nå de ambisiøse målene som er nedfelt i denne nylig vedtatte strategiplanen? UiO-ledelsen - den nye rektoren - må iverksette tiltak for å 1) stimulere forskning av høy kvalitet, 2) generere tverrfaglige initiativer av høy kvalitet, 3) legger forholdene til rette for effektiv forskningsledelse, 4) sørge for at UiO som organisasjon blir tilstrekkelig fleksibel til raskt å kunne ta opp i seg nye forskningssatsninger uten alt for mye intern friksjon. Skal man få til dette, vil UiO fra tid til annen måtte avvikle lite produktive aktiviteter. Etter vår mening vil UiO - som en ledende forskningsinstitusjon - være tjent med at en større del av forskningsaktiviteten foregår ved «toppforskningsenheter» som kun eksisterer så lenge de produserer forskning av topp kvalitet. Og dette må skje samtidig som dokumentert gode enkeltforskere får tilstrekkelig støtte til å videreføre sin verdifulle forskning. Duckert synes å se på dette som en trussel mot universitetsdemokratiet og bredden i universitetsforskningen og undervisningen. Men da ignorer hun at det faktum at det generelt er en positiv korrelasjon mellom spissing og bredde innen forskning: Mer toppforskning, betyr erfaringsmessig også en større bredde og større potensial for tverrfaglig vekselvirkning. Om UiO,s virksomhet blir mer synlig både for storsamfunnet og på den internasjonale arena, vil også UiOs mulighet til å opprettholde vår posisjon som uavhengig samfunnsinstitusjon styrkes.

TIL SLUTT en kommentar til Duckerts ønske om at UiO skal være et studiested for mange unge mennesker både fra vårt eget land og andre nasjoner: Er det noe som virker mer tiltrekkende på studenter enn at vi er gode på forskning? I 2004 hadde Senter for Geologiske Prosessers Fysikk (et av UiOs sentere for fremragende forskning) et besøk av utenlandske studenter og forskere som i mengde tilsvarte 5 årsverk. Disse kom for egen regning fordi UiO kunne tilby dem et fagmiljø de ikke kunne finne mange andre steder.Hvorfor skulle flinke utenlandske studenter søke seg til UiO dersom vår forskning er middelmådig. Hvorfor da ikke heller velge en distriktshøgskole beliggende i vakre omgivelser mellom fjord og fjell - for å møte «det beste av Norge».Det er klart vi ikke vil stemme på Fanny Duckert som ny rektor ved UiO. Etter vår mening er det kun en av kandidatene som vil kunne lede universitetet fram til et topp forskningsuniversitet - Lars Walløe. Walløe har en omfattende og solid erfaring innen grunnforskning og anvendt forskning, og han har omfattende forskningsadministrativ erfaring både nasjonalt og internasjonalt. Med Walløe som rektor vil vi kunne få et universitet med «vilje til forskning» - forskning som også vil tjene samfunnets interesser og behov for topp faglig kompetanse.