Villa Grande - må ikke bli villa

Fraværet av framtredende stormannsgalskap i norsk politikk pleier vi å prise oss lykkelig over. Men det kan gå for langt andre veien også. Det er noe uendelig smått over det, når administrasjonsminister Jørgen Kosmo lakonisk uttaler at Villa Grande må selges. Regjeringen finner ikke penger til det planlagte Holocaust- og folkemordsenteret. Villaen Vidkun Quisling annekterte i 1941 skal bli - villa. Den skal selges til boligformål.

  • 200 millioner kroner vil det koste å gjøre førerens gamle bolig om til et senter for forskning og dokumentasjon av folkemord. Det er mye penger, men samtidig en latterlig småsum sammenliknet med andre samfunnsområder. For to dager siden fikk Stortinget høre at fastlandsforbindelsen til Magerøya i Finnmark dessverre ble 475 millioner kroner dyrere enn planlagt. I høringen kom det fram at dårlig fjell i grunnen var årsak til overskridelsen. Til sammen kommer tunnelen på 1100 millioner kroner. Det er ikke det at vi ikke unner de 4000 menneskene en fastlandsforbindelse, men summene er tankevekkende og de ekstra millionene ble vel «funnet» et sted.
  • Om vi mangler korrupsjon og stormannsgalskap i stor skala, så har norsk politikk til gjengjeld sterke pressgrupper. Planen om et holocaustsenter i Villa Grande har ingen slik omfangsrik gruppe bak seg. Da blir det vanskelig å finne penger. Det er for øvrig påfallende at det alltid er slike formål man ikke har penger til. Stenersen-villaen skulle også selges fordi man ikke hadde penger til å holde den i stand. Først etter en rekke aksjoner for arkitekt Arne Korsmos mest kjente verk, kom det i stand en vettug bruk av villaen.
  • Regjeringen Bondevik hadde mange velvillige ord til det planlagte senteret på Villa Grande, men rakk ikke å bevise velviljen i kroner og øre. Regjeringen Stoltenberg ser ut til å ha til gode å ta innover seg visjonene i planene for villaen.

Det er symbolsterkt å bruke Quislings gamle bolig til et senter for dypere forståelse av kildene til menneskets ondskap og innsikt i samfunnets voldspotensial. Dette som filosofen Harald Ofstad formulerte som «Vår forakt for svakhet». Slik har Grande-planene dimensjoner langt ut over et minnesmerke over holocaust.

eva.bratholm@dagbladet.no