FRIVILLIG BETALING: Selskapet Kachingle lanserer et system som gjør det enkelt for nettbrukerne å gi et lite økonomisk bidrag til nettsteder de bryr seg om. Foto: SCANPIX
FRIVILLIG BETALING: Selskapet Kachingle lanserer et system som gjør det enkelt for nettbrukerne å gi et lite økonomisk bidrag til nettsteder de bryr seg om. Foto: SCANPIXVis mer

Ville du gitt DB.no en liten slant?

Nettekspert foreslår frivillig brukerbetaling.

(Dagbladet.no): Kan et system som lar brukere betale frivillig for sine favorittblogger og nettaviser gi nettmediene et ekstra bein å stå på i økonomisk usikre tider?

Det mener Steve Outing, internettkonsulent for den amerikanske medieindustrien og fast spaltist for fagbladet Editor and Publisher.

I sin spalte, med det flertydige navnet Stop the presses, anbefaler Outing mediene å ta i bruk en ny betalingsløsning fra Kachingle (selskapsnavnet spiller på lyden av et klingende kassapparat). Tjenesten gir vanlige nettbrukere et enkelt verktøy for å betale et mindre, frivillig månedsbeløp til nettsteder de setter spesielt stor pris på.

BAKGRUNNEN for Outings utspill er den siste tidas debatt om nettmedienes økonomi. Nettavisene er avhengige av annonseinntekter, og derfor sårbare  i økonomiske nedgangstider.

Dette fikk tidligere Time-redaktør Walter Isaacson til å skrive at nettmediene må begynne å ta seg betalt av brukerne. Det samme mener kommentatoren Steven Brill, som hevder mikrobetalinger er redningen for New York Times og andre aviser. Nylig har også Dagbladets kommentator John Olav Egeland tatt til orde for at brukerne må betale, mens Andreas Wiese har drøftet mer indirekte betalingsløsninger.

TIDLIGERE DENNE UKA sa en av verdens ledende medieøkonomier, Robert. C. Picard, til Dagbladet.no at nettaviser aldri vil kunne ta seg betalt av brukerne sine for det vanlige journalistiske produktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyheter på nett er og blir gratis, sa Picard, som holdt forelesningen «The future of the news industry» på BIs masterkurs i flermedial ledelse.

Steve Outing deler Picards skepsis til tvungen brukerbetaling for innhold. Han slår entydig fast at modellen med mikrobetaling, som blant andre Isaacson og Brill er talsmenn for, ikke vil virke. Tvert imot:

Huff. Denne tilnærmingen har aldri fungert. Den vil aldri fungere. Den er stikk i strid med nettets natur. Den vil øke hastigheten på avisenes dødsspiral. Hvis avisindustrien lytter til Isaacsons råd, bør folk som fortsatt jobber i aviser virkelig få panikk!

I STEDET
foreslår Outing en tilnærming mange nok vil mene er minst like urealistisk. Han mener nettavisene bør satse på frivillig betaling, gjennom en ny teknologi som automatisk fordeler et lite beløp den enkelte bruker har sagt seg villig til å betale hver måned.

Selskapet Kachingles teknologi er helt i startfasen, og ennå ikke offisielt lansert. Men den kan enklest forstås som en PayPal-liknenede betalingstjeneste for frivillig brukerbetaling.


Beløpet du betaler inn hver måned - i utgangspunktet fem dollar, eller vel 35 kroner - fordeles på de Kachingle-tilknyttede nettstedene du velger å støtte. Mellom disse fordeles pengene etter hvor mange ganger du har besøkt hvert av «dine» Kachingle-nettsteder.


Ouiting tror ikke en tjeneste som dette vil løse hele problemet for alle nettsteder som i dag er helt avhengige av annonsører. Men han mener det er det nærmeste han har sett en løsning som kan tenkes å virke - fordi den er frivillig, og fordi den på alle måter er mer i nettets og nettbrukernes ånd enn påtvungne mikrobetalinger og digitale bomstasjoner.

KACHINGLES LØSNING er fri for det Outing kaller «mentale kostnader» - det er ingen ting som hindrer deg i din daglige, frie nettbruk. Her er det kun snakk om å registrere deg som bruker og gjøre ett klikk, én gang, for hvert nettsted du ønsker å legge til på lista over de som skal dele dine fem dollar. Deretter surfer du fritt, som vanlig, mens ditt lille støttekjøp fordeles automatisk.

At nettbrukere er villige til å betale frivillig for innhold som betyr spesielt mye for dem, er ikke uhørt. Da Wikipedia-sjef Jimmy Wales ba brukerne av nettleksikonet om frivillige bidrag, kom det inn seks millioner dollar fra enketbrukere og sponsorer. Størstedelen, fire millioner dollar, kom i form av mindre gaver fra vanlige brukere.

Spørsmålet er selvsagt om mange nok nettbrukere vil være villige til å legge penger i et mer åpent og generelt system, der pengene fordeles på mange ulike nettsteder.

Outings utspill er nok mer interessant og tankevekkende enn realistisk. Det fordrer ikke bare at at mange nok nettbrukere forstår nettindustriens problem, og tror en slik løsning er nødvending i det Wired-redaktør Chris Anderson kaller gratisøkonomien. Men også at mange nok opplever at ett eller flere nettsteder leverer innhold som er så verdifullt at de er villige til å betale for å beholde det - selv der det finnes mange konkurrerende gratisalternativer.

SOM OUTING SELV PÅPEKER
er ikke de store avismerkevarene like betydningsfulle som de engang var. Her ligger også forslagets største svakhet. I dag er nettavisene bare en del av brukernes fragmenterte mediemiks, en miks som også inneholder nettsamfunn, blogger og en lang rekke nisjetjenester.

Da blir spørsmålet om brukerne ser verdien i å bidra til bærekraftig økonomi i de store, reklamefinansierte nettavisene. Hvis ikke de store, kommersielle aktørene får sin del, enten de heter New York Times eller Dagbladet.no, har Outings forslag liten verdi som motargument til Isaacsons old school-modell.

Følg Jan Omdahl på Twitter: @janomdahl