Ville du helst vært som Jason Bourne eller James Bond?

I «Alpha Protocol» har du valget. Eller?

|||Jobben som superspion med ekstreme kampferdigheter, hemmelige oppdrag i fjerne land og kurtisering av vakre damer har vært i tankene til mange av oss.

Det utvikleren Obisidian vil er å gi deg muligheten til å selv velge om du vil spille som Jason Bourne, foretrekker en sjarmerende James Bond-type eller bruke den mer brutale fremgangsmåten til Vin Diesel i filmen «XXX». 

«Alpha Protocol» kombinerer gode rollespillelementer med en moderne actionspillsetting. Du inntar rollen som Mike Thornton, og velger ved spillets start å legge vekt på sniking, effektiv våpenhåndtering eller fokus på dingser og spionutstyr.

Videre styrer du personligheten til Mike gjennom valg av bakgrunn, samt hvordan du velger å forholde deg til både kollegaer og fiender.

Spesielt samtalemekanikken er interessant; den minner mye om det vi kjenner fra «Mass Effect», men med begrenset tid til å velge hvilken holdning du vil svare i.

Dette sørger for at ditt instinkt og intuitivitet settes på prøve. Det finnes ingen feil svar og spillet utspiller seg på bakgrunn av føringene du legger.

1

Å bli belønnet for å gjøre gode valg er ekstra tilfredsstillende når det føles troverdig som din egen fortjeneste.

Valgene er ditt våpen, proklamerer spillet høyt og tydelig. Desverre er det ikke alltid gode konsepter fungerer i praksis, for ute i felten oppdager du stor motstand.

Ikke fra de usedvanlig dumme vaktene som skal stoppe deg, men motstand i form av et lite samarbeidsvillig kamera samt et kjedelig og lineært brettdesign.

Mike kan ikke hoppe opp en fortauskant, og kan knapt bruke skytevåpen uten å investere mye poeng i de talentene.

Valgene er til dels en illusjon, for store deler av spillet er håpløst å gjennomføre (effektivt) uten rå makt. Plutselig oppleves det som et slapt actionspill, og dee uresponsive og tungvinte kontrollene gjør ikke saken noe bedre. 

Historien som presenteres er verken spennende eller engasjerende, men effektivt og godt fortalt. At figurene du interagerer med underveis er endimensjonale og kjedelige veies også opp av at du kan behandle dem som du føler passende.

Ville du helst vært som Jason Bourne eller James Bond?

«Alpha Protocol» kunne vært så mye bedre. Premisset om å skape sin egen superspion-opplevelse, blandet med til tider glimrende rollespillelementer, har nemlig svært mye for seg.

Dessverre klarer ikke resten av spillets innhold å leve opp til premisset, og man står igjen med et keitete resultat som kunne matchet Leslie Nielsens «Dick Steele» fra «Spy Hard» i stilpoeng.