- Ville ikke risikere livet

Da Vibeke Løkkeberg var på vei til å prøve en av tunnellene ved Rafah i Gaza smalt det. Nå har filmen hennes «Gazas tårer» verdenspremiere i Toronto.

I TORONTO:  Vibeke Løkkeberg er i Toronto for å presentere sin nye film, «Gazas tårer», hennes første på 17 år.  
Foto: Håkon Eikesdal
I TORONTO: Vibeke Løkkeberg er i Toronto for å presentere sin nye film, «Gazas tårer», hennes første på 17 år. Foto: Håkon EikesdalVis mer

||| (Dagbladet) Toronto: - Det er veldig spesielt å være her. Vi har aldri vært helt sikre på om vi ville ha nok penger til å lage en hel film, og nå vises den her i Toronto for et internasjonalt publikum. Det er stort, sier Vibeke Løkkeberg (60).

Storslått premiere 17 år etter hennes siste film, «Der gudene er døde», er den norske forfatteren og skuespilleren igjen tilbake i regissørsetet med dokumentaren «Gazas tårer». Dagbladet møtte i går Løkkeberg da filmen hadde sin verdenspremiere under den årlige filmfestivalen i Toronto.

- Sist jeg var på en internasjonal premiere var med min forrige film i Los Angeles i 1993. Så ja, det begynner å bli en stund siden, ler Løkkeberg.

Vil vekke Vesten I krigsdokumentaren «Gazas tårer» portretterer den norske regissøren og hennes produsentektemann, Terje Kristiansen, tre palestinske barn som alle ble hardt rammet av Israels angrep på Gaza i 2008 og 2009.

To av barna fikk Løkkeberg øye på i en av de mange krigsreportasjene på tv.

- Jeg sa til mannen min at dette klarer jeg bare ikke å se på lenger, vi må gjøre noe. Mitt mål var å komme inn til disse barna jeg så på tv, å få vært sammen med dem over tid. Jeg ville fortelle folk hvordan livene deres er, hvordan de er tvunget til å gå rundt i ruiner dagen lang. Ansiktene til disse barna ble for meg Gaza, sier Løkkeberg, og fortsetter:

- Denne filmen er ment som en slags 'wakeup call' for Vesten. Det er en film mye større enn meg, og er min sjanse til å bidra til å få disse barnestemmene som ikke var ment å høres, over muren og ut til folket. Disse barna er fortsatt stengt inne i Gaza, men deres skjebne er stengt ute av nyhetsbildet. Dette var det som motiverte meg til å lage filmen.

Kom ikke inn Planen til filmekteparet var å reise inn til Gaza for å møte barna. Slik skulle det ikke gå.

- Ingen kommer inn i Gaza. Vi reiste både til Egypt og Israel for å prøve å komme over grensen, men ingen instanser tillot oss det. Til slutt kom vi til at vi skulle prøve en av tunnellene ved Rafah, men da vi kom til grensa hørte vi et kjempesmell og hele bilen vår ristet. Det var en bombe som traff grenseovergangen like ved der vi oppholdt oss. Da bestemte vi oss for at vi ikke ville satse livet, sier Løkkeberg.

Løsningen for Løkkeberg ble hjelp fra norske reportere i området, som satte dem i kontakt med folk inne i Gaza. 

- Jeg fikk hjelp av journalister som hadde adgang til å få kontakt med barna som jeg hadde sett, som vi innledet samarbeid med. Vi har møtt noen virkelig fantastiske mennesker i arbeidet med denne filmen.

Privat visning Dokumentaren har før gårsdagens Toronto-premiere allerede hatt privat visning på Vestbredden, i Tel Aviv og Hebron. Filmen har også blitt vist i Oslo.

- Folk er veldig glade. Det viser bare at folk har ventet på en film som dette. Endelig får verden se hva som faktisk skjer. Eneste som gjenstår nå er å komme inn i Gaza og vise filmen til barna selv, avslutter Løkkeberg.

«Gazas tårer» har Norgespremiere 5. november.