Ville leker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DE OLYMPISKE LEKER

begynner i Athen i dag. Felles for den moderne oppfatningen av lekene er at dette er kosmopolitiske megabegivenheter som angår og interesserer folk fra hele kloden, både som deltakere, formidlere og tilskuere. Den internasjonale olympiske komite (IOC) framholder denne globale forbrødringen og forsøstringen som selve kjerneideen bak deres eget idrettsarrangement.

Forestillingen om den «globale menneskefesten» var knapt til stede forrige gang Lekene gikk i Athen, i 1896. Da deltok det bare menn fra den hvite, vestlige del av verden. 14 land var representert med 241 utøvere. Idrettene som var funnet verdig å stå på det olympiske program var og har siden vært nesten utelukkende vestlige. At ideen om å drive olympisk idrett var et vestlig påfunn ble enda tydeligere i St.Louis, USA 1904. Da fikk mennesker fra det som har blitt kalt den 3. verden lov til å delta, men ikke i de ordinære konkurransene. De ble plassert i et spesielt arrangement som fikk navnet «Antropologiske dager». Noen aviser kalte begivenheten «Savages' days at the stadium». Det var rene ord for pengene. Som et side-arrangement til de olympiske lekene skulle «ville folkeslag» testes i ulike idrettskonkurranser. Afrikanere, asiater og amerikanske indianere som befant seg i St.Louis for å vises fram på verdensutstillingen, ble plassert på ulike startstreker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer