Ville skilles fra Marie

HAMARØY (Dagbladet): Knut Hamsun ville skilles fra sin kone Marie. Det kommer fram i hittil upubliserte brev.

- FORHOLDET mellom ekteparet var dødt, det var ingen kjærlighet mellom de to mot slutten, sier professor i nordisk litteratur Harald S. Næss. Denne uka kom han med sin siste samling Hamsun-brev, «Knut Hamsuns brev 1934-1950».

Nyheten om at Hamsun ville skilles kunne vært kjent allerede for nærmere 40 år siden. Knut Hamsuns fortrolige, skribenten Christian Gierløff, valgte imidlertid å ta ut alle henvisninger til skilsmissen i sin samling av Hamsun-brev, «Knut Hamsuns egen røst» (1961).

- Dette gjorde han nok for å skåne Marie, mener Næss.

DET HAR ALDRI vært noen hemmelighet at forholdet mellom dikteren og hans hustru var iskaldt etter krigen. Da Knut Hamsun flyttet tilbake til Nørholm i 1947, var ikke Marie velkommen til å leve der sammen med han. En av årsakene var at Marie åpent fortalte om ekteskapet til psykiateren Gabriel Langfeldt. Her kom hun med en usensurert beretning om de seineste årene av deres liv som ektefolk. Etter møtet ba hun om å få treffe sin mann. Den gangen utstedte Hamsun en slags muntlig skilsmisse med de berømte ordene:

«Ja, ja, så sier jeg deg farvel Marie. Vi sees ikke mere.»

Nå viser brev skrevet i årene 1947- 1948 at forfatteren for alvor lekte med tanken om å ta det juridiske skrittet.

I et brev til sin venn Christian Gierløff skriver Hamsun:

«Hun har vært min onde ånd i all tid. Jeg vil skilles.»

- Dette er helt nytt, framholder Næss.

Forholdet mellom de to hadde vært dårlig de siste ti årene. I sin samtale med Langfeldt fortalte Marie at ekteskapet var en tilstand av åpent fiendskap, med trusler om fysiske overgrep og trusler om skilsmisse.

- Brevene til Gierløff viser at Hamsun mente alvor. Han ville ut av forholdet. Maries samtale med Langfeldt var nådestøtet, sier Næss.

I BREVENE til Gierløff begrunner Hamsun først og fremst skilsmissen med at han vil sikre arven til Victoria Hamsun, som han hadde fra ekteskapet med Bergljot Goepfert. Han er redd for at han må dele inntektene fra erindringsboka «På gjengrodde stier» med sin kone. Forfatteren trenger hvert øre han kan få. Familien var ruinert etter at han ble dømt til å betale staten 325000 kroner i erstatning etter krigen.

I 1947 skriver han til Gierløff:

«Skal jeg skilles? Godt, jeg vil hva som helst for at sikre hende (Victoria, red.anm.), men kan det gjøres uten at jeg skilles så vil jeg det.»

- HAMSUN VAR ARG på Marie fordi hun hadde vært den viktigste motstanderen til Victoria. Marie så på Victoria som en konkurrent, fordi hun selv hadde fire barn som skulle livnæres.

Hamsun hadde i tillegg dårlig samvittighet. Han hadde ikke tatt kontakt med Victoria på tolv år, og nå ville han gjøre det godt igjen.

I et annet brev til Gierløff skriver han:

«Jeg trodde vi måtte gjennom skilsmisse ene og alene for at sikre Victoria retten til boken.»

Videre skriver Hamsun at han gjerne vil unngå prosessen om han kan.

- Viser ikke dette at det var økonomiske hensyn som lå bak ønsket om skilsmisse, ikke følelsesmessige?

- Det var nok en kombinasjon av de to tingene. Men grunnen til at Hamsun til slutt vegrer seg for en skilsmisse, er at han er konservativ. Det er dessuten en besværlig prosess. Det er ikke fordi han fortsatt nærer følelser for Marie, sier Næss.

MOT SLUTTEN AV sitt liv sendte Hamsun bud etter Marie, og hun kom tilbake til Nørholm og bodde der de siste 20 månedene før han døde i 1952.

- Er det ikke slik at forholdet mellom dem blomstret opp mot slutten, slik vi liker å tro?

- Hamsun visste at han snart skulle dø. Han trengte noen til å stelle for seg, sier Næss. Han mener det aldri var snakk om noen romantisk innretning.

- Marie skriver forferdelige ting om ektemannen til sin datter mens hun er hos ham på Nørholm.

Næss forteller at det i perioden 1938- 52 bare er funnet ett brev fra dikteren til hans hustru.

Les mer om Knut Hamsun på www.dagbladet.no/litteratur

IDYLL? Dette bildet viser Knut og Marie Hamsun i Hagen på Nørhom.