Debatt: Prestasjonspress

Ville vi akseptert slike tall på en arbeidsplass?

Hver tredje elev i videregående skole oppgir at de føler seg «ulykkelige, triste eller deprimerte», og nesten halvparten føler at «alt er et slit» og «bekymrer seg for mye om ting».

HENGER ETTER: Uoppnåelige idealer, et stadig voksende prestasjonspress. Det er ikke rart at psykiske plager er økende blant dagens ungdommer.

Skolehverdagen blir stadig mer kompleks, men hjelpetilbudet til elevenes utfordringer henger etter, skriver innsenderen.  Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HENGER ETTER: Uoppnåelige idealer, et stadig voksende prestasjonspress. Det er ikke rart at psykiske plager er økende blant dagens ungdommer. Skolehverdagen blir stadig mer kompleks, men hjelpetilbudet til elevenes utfordringer henger etter, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det forventes at unge får gode karakterer, har mange venner og har tid til trening. Dagens unge møter hundrevis av reklamer hver dag som forteller hvordan du burde se ut og hvordan du skal bli lykkelig. Med uoppnåelige idealer, og et stadig voksende prestasjonspress, er det ikke rart at psykiske plager er økende blant dagens ungdommer.

Andreas Sjalg Unneland
Andreas Sjalg Unneland Vis mer

Skolehverdagen blir stadig mer kompleks, men hjelpetilbudet til elevenes utfordringer henger etter. Hver tredje elev i videregående skole oppgir at de føler seg «ulykkelige, triste eller deprimerte», og nesten halvparten føler at «alt er et slit» og «bekymrer seg for mye om ting». Hadde det vært en arbeidsplass i Norge der hver tredje arbeider hadde følt «alt er slit» hadde verneombudet straks krevd tiltak. Det skulle bare mangle at det iverksettes tiltak i skolen som virkelig monner.

Elever som har psykiske utfordringer, oppgir stor grad av søvnproblemer og følelse av håpløshet. Dette gjør det vanskeligere å lære og opparbeide seg den kompetansen vi ønsker at skolen skal gi elever. De elevene som sliter vil ofte få utfordringer seinere i livet dersom disse problemene ikke blir tatt tak i.

Hvem skal hjelpe? Det som er uklart for mange unge, er hvem man skal henvende seg til når problemene er der. Det å ha et lavterskel psykologtilbud er med på å bygge ned den barrieren mange har for å be om hjelp for psykiske problemer. Det er viktig at disse utfordringene får anerkjennelse for at de er komplekse, og det er behov for fagpersoner som vet hvordan man skal behandle psykiske utfordringer.

Samfunnet har mye å tjene på at dette blir tatt tak i. Direktør i Nav Vestland, Anne Kverneland Bogsnes, har uttalt tidligere at antall unge med psykiske vansker som mottar trygd har økt. «Det er noko som burde ha vore fanga opp mykje tidlegare. Det burde vore teke tak i alt i barnehagen og barneskulen, på helsestasjon og i helsevesenet. Når dei kjem til oss ser me at det har gått altfor lang tid før dei har fått oppfølging.»

Viktigere enn at dette er fornuftig for samfunnet, er at ingen elever skal slite med psykiske plager uten å få et tilbud om hjelp. Mange skoler har i dag startet med tilbud med skolepsykolog og erfaringene er gode.

Vi må sikre hjelpetilbudet på alle skoler. Å ha kanaler for at unge enkelt kan få hjelp, vil være en revolusjon når det kommer til å ta de unge sine psykiske problemer på alvor. Derfor er det på tide med skolepsykolog på alle skoler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.