FULL FORVIRRING: Vesten vet ikke hvor de har Nord-Korea-leder Kim Jong-un. Foto: KCNA / REUTERS / NTB SCANPIX
FULL FORVIRRING: Vesten vet ikke hvor de har Nord-Korea-leder Kim Jong-un. Foto: KCNA / REUTERS / NTB SCANPIXVis mer

Villmann og strateg?

En uberegnelig villmann? Eller en nøye kalkulerende strateg? Spørsmålet om det nordkoreaske regimets natur er farlig og fascinerende, skriver Morten Strand.

SYSTEMATISERT FORVIRRING er navnet på det politiske spillet vi i vinter har sett fra Pyongyang og den unge diktator Kim Jong-un. Det siste bidraget er beslutningen om igjen å starte kjernekraftprodoksjonen i Yongbyon.

Verden - inkludert Kina - reagerer negativt på utspillet som igjen provoserer kraftig. Er den unge Kim ute etter å sette sin del av verden i brann, eller er utspillet enda et ledd i konsolideringen av makt, som må ha vært hans viktigste prioritet siden han overtok etter sin far Kim Yong-Il før jul i 2011.

DET VI VET ER at åpning av produksjonen i Yongbyon vil gi mer spaltbart materiale som kan brukes i atomvåpen. Yongbyon-fabrikken er den som har gitt materiale til de tre prøvesprengningene Nord-Korea har gjennomført siden 2006 - den siste og største i februar i år.

Det er materiale herfra som sprer frykt, og som eventuelt skal brukes til å gjennomføre et kjernefysisk førsteslagsangrep, og sette den sørkoreanske hovedstaden Seoul i brann, slik Kim selv og hans propagandaapparat har truet med de siste opphetede ukene.

SAMTIDIG ER DET interessant at språkbruken er dempet i det siste utspillet, som ble kjent i går.

På den ene siden legges det vekt på Nord-Koreas behov for sikkerhet - slik Kim er sitert av det statlige nyhetsbyrået KCNA:

«Vår kjernefysiske styrke er en pålitelig avskrekking mot krig, og en garanti for å forsvare vår suverenitet».

Det er den ene begrunnelsen for igjen å starte atomproduksjonen.

«Det er med utgangspunkt i kjernefysisk styrke fred og velstand bygges, og dermed lykke i menneskenes liv», sa Kim til sentralstyremøtet i det nordkoreanske arbeiderpartiet søndag, som altså ble offentliggjort i går.

BORTE VAR TRUSLENE og løftene om dommedag for fienden. Borte var bildet av den ravende gale diktator som truer i øst og i vest. Det ble i stedet gitt en etter de riktignok spesielle forholdene fornuftig forklaring på gjenåpningen av atomproduksjonen der til og med hensynet til folkets lykke for sikkerhets skyld var tatt med.

Har vi plutselig med en ny og mildere Kim Jong-un å gjøre? Er det en materiell opptrapping av konflikten med Sør-Korea og USA vi er vitne til?

Men like fullt en opptrapping som er pakket inn i en mer forsonende innpakking?

TROLIG ER DET hele en del av den bevisste forvirring regimet i Nord-Korea har lang erfaring i å spre. Det er sinnssyk aggresjon og tilbud om forsoning som spres i det som fortoner seg som full forvirring. Hva som skjer i maktens korridorer i verdens mest lukkede politiske system er noe en amerikansk president i gamle dager ville vurdere å bruke kostnadene av for eksempel en Irak-krig på å vite.

Men Barack Obama er som alle andre henvist til spekulasjoner om hva som er regimets indre drivkrefter og konstellasjoner mellom mennesker og maktblokker. Det viktigste han trolig kan konstaterer er at det på dette tidspunktet i den verbale krigføringen ikke er noen synlige troppebevegelser som skulle tyde på et snarlig angrep fra nord mot sør.

SKJØNT, NOE KOM FRAM i helga. Da ble det klart at en gammel ringrev, Pak Pong-ju, var tatt inn i varmen igjen. Han ble både gjenvalgt som statsminister og inn i politbyrået. Han ble sparket fra sine verv i 2007, av Kims far, da de økonomiske reformene som han prøvde ble reversert med det resultatet at store deler av eliten mistet sparepengene sine.

Dette var kanskje den største utfordringen til regimet til Kim Jong-il, større enn den da to millioner mennesker døde av sult åtte år tidligere. Grunnen var at det i 2007 var eliten som ble rammet, og ikke bønder og arbeidere.

HVA PAKS REHABILITERING betyr blir bare spekulasjoner. Men mye tyder på at det er en del av maktkampen mellom partiet og hæren, en maktkamp som ifølge sør-koreansk etterretning også skal ha ført til et attentatforsøk på den unge Kim i Pyongyang tidligere i vinter. Hvis det er sant så tyder det på enorme politiske spenninger, som både kan forklare den flammende, krigerske retorikken, og søkenen etter dialog.

Generalene i ledelsen ser ut til å kreve kraftig retorikk, mens partiets folk vil ha økonomiske reformer. I så fall så er det den unge Kims onkel, Jang Song-thaek, gift med diktatorens kjødelige tante, som trekker i viktige tråder. Men om det gir sørkoreanere og japanere flest grunn til å sove trygt, se, det er et annet spørsmål.