Vilt, voldsomt og Sean Penn

Om ikke annet er Sean Penn en god grunn til å se «U-Turn», en både typisk og atypisk Oliver Stone-film. Typisk nok er han hemningsløst dramatisk. Til gjengjeld vil han ikke noe særlig denne gangen.

Bortsett fra å fortelle en vill og voldelig historie fra USAs stutumland, det ørkesløse lille stedet Superior, Arizona. Der bor en haug heimfødinger av det slaget vi så ofte har sett på amerikansk film: Er de ikke dumme, så er de onde. Noen er begge deler, alle har pistol. Legg til et dampende hett, veldreid fruentimmer, en sakesløs besøkende, og det er klart for sex, blod og forviklinger.

Filmatisk røft

Entré den særs uheldige gambler Bobby Cooper (Penn), som får en dårlig start i ødemarken i møtet med en teit og totalt uforutsigbar bilmekaniker - Billy Bob Thornton som Darrell. Det blir verre. Snart inntreffer Grace (Jennifer Lopez), og like snart blir det tindrende klart at Bobby aldri skulle hjulpet henne hjem med gardinene. Bak døra lurer ektemannen Jake (Nick Nolte), en eiendomsmekler ingen ved sine fulle fem ville kjøpt hus av. Begge ektefellene vil ha Bobby til å ta livet av den andre. En mystisk sheriff dukker opp alle vegne, en blind mann (Jon Voight) forutser det meste. Friluftssex, ran, vold og slåsskamper går opp i en heller uskjønn enhet - alt filmatisk røft, skeivt, litt Tarantino-aktig fortalt.

Kynisk

Slutten er på Stone-manér aldeles overstadig overdrevet. Han kan vanskelig begrense seg. Samtidig er det fascinerende at han gjør sitt uansett hva andre måtte mene, og som regel har hans ensporethet et formål. Stone er aldri uinteressant.

Men i «U-Turn» er han kynisk. Som Nolte-figuren uttrykker det: «En mann uten moral er en fri mann.» Så takk for Sean Penn. Han spiller sin uheldige drittsekk med den største selvfølge og avslappet troverdighet. Ganske sexy også.