Vind i EU-seilene

Motgang og villrede har på et år snudd til håp og framtidstro i EU, med modige forslag for veien framover, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Da presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, på denne tida i fjor holdt sin tale om Unionens tilstand til Europaparlamentet i Strasbourg innledet han med å snakke om «eksistensiell krise» i EU. Britene hadde vedtatt å melde seg ut, ytre høyre med sine fiendtlige holdninger til fremmede, flyktninger og EU allment truet med å få makta i Nederland og Frankrike. EU var i politisk krise og strevde med etterdønningene fra den økonomiske og den sosiale krisa. Flyktningestrømmen hadde satt samholdet innad på en farlig prøve. EU var herjet av splid mellom Sør og Nord og mellom Øst og Vest. Terroristiske angrep hadde gjort innbyggerne utrygge. Farer truet langs østgrensa med Ukraina i vedvarende krise og Russland som bølle.

Juncker og EU satte da sitt håp til ungdommen. Juncker fridde til dem med å love å opprette Europeisk Solidaritetskorps for frivillige unge som vil hjelpe mennesker i nød, han lovte å utstyre hver by og landsby med gratis trådløs forbindelse til internettet innen år 2020 og han lovte å avskaffe streifeavgiften innenfor EU, som gjorde det kostbart å bruke mobiltelefon i andre EU-land enn sitt eget.

«Vind i våre seil», kalte Juncker årets tale i Europaparlamentet onsdag. Nå ser den «brennende europeeren» med sterke håp mot framtida. Britenes utmelding, «Brexit», har styrket samholdet i EU. Riktignok beklager han britenes valg, og EU taper penger og innflytelse, men den sterkeste «bremseklossen» i samarbeidet forsvinner. Med valget av Emmanuel Macron til president i Frankrike og så snart valget til Forbundsdagen i Tyskland er over, håper han aksen Paris-Berlin, igjen skal drive EU framover.

- Euro er ment å være felles valuta for hele EU, sa Juncker.

Når britene er ute, bør alle 27 land gå inn i euro-samarbeidet, Schengen-samarbeidet om åpne grenser og bankunionen. Dette ønsker han å feire på et toppmøte i Sibiu, som han kalte Hermannstadt på tysk, i Transylvania i Romania 30. mars 2019, dagen etter britenes farvel. Dette store spranget skal være fullført i 2025.

Men noe kan bli vanskelig, fordi Danmark har en traktatfestet rett til å stå utenfor euro-samarbeidet, og de sju andre landene som er utenfor, er ikke nødvendigvis ivrige etter å gå inn. Juncker vil ha Romania og Bulgaria inn i Schengen umiddelbart for å styrke EUs yttergrense. Kroatia må inn når landet er rede. Da gjenstår Irland og Kypros.

Juncker avviser et EU i to hastigheter eller en indre og en ytre krets i samarbeidet. Land i Øst-Europa har fryktet dette. Men samtidig frykter de tvang fra et for sterkt EU, nå når de mister hjelpen fra britene. Juncker hadde en klar advarsel til Ungarn, Polen og andre da han kalte EU en union av verdier. Verdiene er frihet, likhet og rettsstat. I EU har lovens styrke erstattet den sterkestes rett, sa han.

Juncker vil ikke ha et eget parlament for euro-samarbeidet, som Macron har foreslått, fordi dette skal Europaparlamentet være. Han vil ikke ha en egen finansminister for euro, som Macron også har foreslått, dette ansvaret bør ligge hos kommissæren for økonomi. Men det spørs om Tyskland vil godta å gi Kommisjonen makta over fellesvalutaen; nå er det finansministrene i euro-landene som styrer dette.

Juncker vil videre slå sammen rollene til presidenten i EU-rådet, som i dag er Donald Tusk, og presidenten i EU-kommisjonen, som i dag er Juncker, for å få «en eneste kaptein på skuta». Men medlemslandenes regjeringer, som sitter i EU-rådet, vil nok ha en egen president og ikke ha en for mektig leder som også er sjef i Kommisjonen.

EU har vind i seilene, og derfor mener Juncker tida er inne for å ta modige steg. Økonomien i EU er i sitt femte år med vekst, sterkest i euro-området, og veksten har nå nådd alle medlemslandene. Veksten er sterkere enn i USA. Arbeidsledigheten er ennå stor, men den laveste på ni år. Hellas kan igjen låne penger i markedet, og Portugal og Spania er friskmeldte.

Desto mer skade president Donald Trump i USA gjør for forholdet til Europa og verden for øvrig, jo større blir tomrommet som EU kan fylle i verden, tenker flere i EU. Storbritannias statsminister, Theresa May, var nylig i Australia for å snakke om en framtidig handelsavtale. Men hun har ikke lov å forhandle med tredjeland så lenge landet er medlem i EU. Juncker kunne i talen sin opplyse om kommende forhandlinger om en handelsavtale mellom EU og Australia og New Zealand. Samtidig lovte han å ikke være naiv, men på vakt, når Kina forsøker å kjøpe opp strategisk næringsliv i EU, men forbyr EU å gjøre det samme i Kina. Det er kanskje litt sterkt å snakke om skadefryd i EU, men Storbritannia og USA har ikke gjort det lett for seg.

kommer det til å bli et livlig ordskifte i EU om de store vyene som den gamle ringreven Juncker har streket opp, noe han godt visste på forhånd etter å ha brukt nesten hele sitt politiske liv i EU. Sånn er det alltid. Men mottakelsen i Europaparlamentet var overveiende god. Og uten tvil seiler EU i god medvind, i rak motsetning til i fjor.