POESI OG HUMOR SAMTIDIG: Jo Strømgren er en underfundig koreograf. Han blander uanstrengt vidd inn i trinnene sine i «A Dance Tribute to Ping Pong». Foto: Knut Bry/Jo Strømgren Company.
POESI OG HUMOR SAMTIDIG: Jo Strømgren er en underfundig koreograf. Han blander uanstrengt vidd inn i trinnene sine i «A Dance Tribute to Ping Pong». Foto: Knut Bry/Jo Strømgren Company.Vis mer

Vinden fra øst

«A Dance Tribute to Ping Pong» er en leken kulturkollisjon.

DANS: Jo Strømgren er en koreografisk underfundig mann. I «A Dance Tribute to Ping Pong» klarer han, som han har klart før, å legge vidd i trinnene og tablåene sine uten at det blir for gimmickaktig eller tar noe vekk fra forestillingen som danseopplevelse.

Det er ikke første gang Strømgren blander kroppsuttrykkene fra dans og idrett, han har tidligere hatt en ifølge ham selv nesten beklemmende suksess med «A Dance Tribute to the Art of Football».

Også den nye forestillingen, «A Dance Tribute to Ping Pong», er, om ikke original eller emosjonelt vektig, leken og underholdende og åpen også for de som ikke umiddelbart søker seg til danseforestillinger.

Kvasilivsvisdom
I den nye forestillingen får sportsmotivet en videre ramme. Her søker fire utpreget vestlige unge mennesker, i dresser og skoleuniformer, veiledning hos en dukke med asiatiske trekk og gul Bruce Lee-treningsdress. Det vestlige søker motgift mot sin malaise i det østlige.

Men den gulkledde guruen virker ikke akkurat verd respekten han møtes med. Han kombinerer likegyldige leveranser av kvasilivsvisdom med skjørlevnet og uforfalsket lidderlighet. Bordet og ballen blir høystemte, men hule metaforer. Parodien er morsom en god stund, men utover i forestillingen blir det for mange riff over samme temaer.

Baller i luften
«A Dance Tribute to Ping Pong» er nemlig best når det danses og ikke snakkes. Heldigvis danses det mye mye. Det europeiske er representert ved selskapsdans og myk jazz (og, av en eller annen grunn, cubansk rumba), og står mot det asiatiske, uttrykt gjennom grasiøs tai chi og harde, rytmiske kampsportbevegelser.

Alt går sømløst sammen i et helhetlig uttrykk, som også kjennetegnes ved at humor og poesi oppstår samtidig, sprunget ut av det samme. Lysende ping pong-baller svever i formasjon gjennom luften til brusende pianoløp av Chopin, styrt av danserne gjennom tynne pinner. De fire på scenen er generelt stødige. De imponerer i sekvensene der de må danse raskt og synkront med ping pong-racketer, med små, rappe, presise bevegelser, nesten som sportens utøvere. Kanskje er det ikke så langt fra øst til vest, eller fra sport til dans.